Av Elisabeth Dørum

Har du noen gang kokt et egg? Klart du har. I kokeprosessen går egget fra flytende til en geléliknende tilstand. Det som skjer når du koker et egg er at egget tilføres energi i form av varme fra kokeplaten som får eggproteinet til å åpne seg (denatureres) og danne andre kjemiske forbindelser som tvinger bort vannet som ligger rundt. Eggeproteinet har blitt koagulert.

Blodet vi har i kroppen kan også koagulere. Stoffene som får dette til å skje kaller vi koagulasjonsfaktorer. Når du får en skade i et blodkar settes det i gang en kjedereaksjon der den første faktoren aktiverer den neste og så videre. Det hele tar bare noen få sekunder. Enden på visa er at proteinet fibrin krysslinkes og danner et trådet nett som reparerer skaden i blodkaret. Et slags bioplaster som kroppen har laget selv. Ganske fantastisk egentlig!

Verdenskjent bløder

Hvis man mangler noen av disse livsviktige koagulasjonsfaktorene er man i trøbbel. Man kan man utvikle blødersykdom (hemofili). Ett av de mest kjente eksemplene på blødersykdom fra historien er sønnen Alexei til tsar Nikolai og tsarina Alexandra. Han var så alvorlig rammet av sykdommen at småskader som et blåmerke, neseblod eller et kutt kunne bli livstruende. På leting etter en kur for Alexei ble mystikeren Gregory Rasputin hyret inn. Han klarte visstnok å lette plagene til gutten selv om det er uvisst hva han gjorde for å oppnå dette. En teori går ut på at Rasputin frarådet å gi gutten aspirin, og at det var dette som gjorde gutten friskere. Aspirin er smertedempende men virker også blodfortynnende, noe som ville forverret Alexeis plager.

Genetiske mutasjoner

Du vet selvsagt hva gener er. Et gen er et område i vårt arvemateriale (DNA) og brukes som oppskrift for å lage et proteinmolekyl. Genetiske defekter, det vil si skader på DNA, gir en litt annerledes oppskrift og kan føre til at strukturen til disse proteinmolekylene endres. I enkelte tilfeller dreier det seg om små endringer som ikke gjør noen særlig forskjell, mens i andre tilfeller kan en endring føre til at proteinmolekylet ikke lenger kan utføre sin normale funksjon og man kan utvikle en sykdom.

I senere tid har det blitt utført genetiske studier på arvematerialet til tsarfamilien, og man fant ut at Alexei led av hemofili B. Dette er en arvelig sykdom som resulterer i en skade på koagulasjonsfaktor IX. Personer som har en skade på dette proteinmolekylet, kan ikke stanse en oppstått blødning på en normal måte.

Hva kan man gjøre?

Jeg og kollegaene mine forsker blant annet på en blødersykdom som kalles faktor VII (FVII-mangel). Arvelig FVII-mangel er en medfødt genetisk defekt som fører til lave nivåer av koagulasjonsfaktor VII. Symptomene som følger av FVII-mangel kan være forskjellig fra person til person, men generelt er det slik at jo mindre FVII man har i blodet, desto mer alvorlig blir symptomene. Mennesker med veldig lite FVII i blodet kan stå i fare for å utvikle alvorlige indre blødninger og må overvåkes nøye under operasjoner for ikke å blø ihjel.

FVII-proteinet produseres av leverceller (hepatocytter), og vil vanligvis skilles ut til blodet av hepatocyttene. Dette skjer ikke på en normal måte hos personer med en defekt i FVII-genet. Vi ønsker å finne ut av hva som skjer med FVII-proteinet inne i cellen og hvorfor det ikke skilles ut slik det skal.

Formålet med å studere sykdommer på et cellenivå er å øke forståelsen av hva som gjør at vi blir syke og for å kunne finne nye behandlingsmetoder. Vi bruker flere metoder; se cellene via avanserte mikroskop, studere FVII-proteinets struktur og kjemiske stoffer som kan fungere som ledsagere i cellene og hjelpe proteinet ut av cellene.

Elisabeth Dørum er avdelingsingeniør og PhD student ved Institutt for indremedisinsk forskning, Klinikk for kreft, kirurgi og transplantasjon (KKT) på Medisinsk fakultet, Universitetet i Oslo.

Les mer om koagulasjon og blodsykdommer på nettsidene til forskningsgruppen Hemostase- og tromboseforskning ved Universitetet i Oslo/Oslo universitetssykehus.

(Forsidefoto: Colourbox)