Tekst: Elin Aamdal (overlege), Kirsten Thorin Hagene (prosjektkoordinator), Steinar Aamdal (professor em.) og Tormod Kyrre Guren (overlege). Seksjon for utprøvende kreftbehandling og forskningsstøtte, Avdeling for kreftbehandling, Kreftklinikken, Oslo Universitetssykehus.

Immunterapi har de siste årene stått for et viktig gjennombrudd i kreftbehandling. Immunterapi hjelper kroppens eget immunsystem til å bekjempe kreftsykdommen. Dette betyr en ny mulighet for mange pasienter, både til å leve lenger men også håp om helbredelse for noen. Men selv om resultatene er lovende er det mange som ikke har nytte av immunterapi. Vi undersøker nå effekten av immunterapi med medikamentet ipilimumab hos norske pasienter som har føflekkreft med spredning for å kunne gi disse pasientene en bedre framtidsutsikt.

Immunsystemet utrydder kreftceller

Immunsystemet er i stand til å gjenkjenne og drepe kreftceller. Ved kontinuerlig overvåkning beskytter immunsystemet kroppen mot kreftutvikling. Likevel kan kreft oppstå, fordi kreftceller i noen tilfeller klarer å unnslippe denne overvåkningen. En viktig årsak er at kreftcellene utnytter mekanismer som kan bremse immunapparatet. Økt innsikt i disse mekanismene har resultert i nye kreftbehandlinger.

Medikamentene som nå benyttes ved immunterapi, virker ikke direkte på kreftcellene slik som tradisjonell cellegift, men de påvirker såkalte immunologiske kontrollpunkter, hvor noen forsterker, mens andre bremser immuncellenes funksjoner. Antistoffet ipilimumab virker ved å blokkere et slikt kontrollpunkt, og man kan forenklet si at medikamentet fjerner en brems på immunsystemet.

På den måten kan behandlingen gi en sterkere immunrespons rettet mot kreftcellene. Imidlertid kan en påvirkning av immunapparatets reguleringsmekanismer også utløse en kraftig immunrespons mot pasientens normale celler. Slike bivirkninger kan i noen tilfeller være alvorlige. Tett pasientoppfølging ved immunterapi er derfor viktig.

Føflekkreft øker mest

Føflekkreft er i dag den hurtigst økende kreftsykdommen i Norge, og den nest mest vanlige kreftsykdommen hos unge voksne. Soleksponering og solarium er risikofaktorer. De fleste oppdager heldigvis føflekken på et tidlig tidspunkt, men noen opplever dessverre at sykdommen sprer seg. For få år tilbake fantes det ingen effektiv behandling mot føflekkreft med spredning.

Immunterapi er den nye behandlingen av føflekkreft

De siste årene har det kommet flere nye behandlinger mot føflekkreft. I stor grad dreier dette seg om ulike former for immunterapi. Bruk av ipilimumab, som forsterker immunsystemets aktivitet, var den første behandlingen som viste forlenget levetid hos pasienter med føflekkreft med spredning.

Ved å påvirke immunsystemet med på denne måten tror vi at 20 % av pasientene kan holde kreftsykdommen tilbake i lang tid, noen i over 10 år.

Resultatene fra tidligere kliniske studier førte til at medikamentet ble godkjent i 2013. Dette ble begynnelsen på en helt ny æra for kreftbehandling generelt og for behandling av føflekkreft spesielt.

Kliniske studier krever samarbeid på tvers av institusjoner

På initiativ fra Helse- og Omsorgsdepartementet ble det opprettet en nasjonal studie, IPI4-studien, for å se på nytten av behandling med ipilimumab hos  føflekkreftpasienter i den norske befolkningen. Vi har ansvaret for den praktiske gjennomføringen av studien. Det har vært krevende, utfordrende, men også svært lærerikt å koordinere en såpass stor studie som er et samarbeidsprosjekt mellom 8 kreftavdelinger over hele landet.

Pasienter fra hele landet har deltatt i studien

I perioden 2014-2015 fikk 151 pasienter som hadde føflekkreft med spredning behandling med ipilimumab. Effekten av behandlingen ble vurdert med radiologiske og kliniske undersøkelser. Pasientene rapporterte også egen livskvalitet gjennom hele behandlingsforløpet.

Nå er vi i gang med å ferdigstille dataene fra de 3 første årene. Vi undersøker om effekt, bivirkninger, og den totale levetiden hos pasienter er sammenlignbar med det som er rapportert i internasjonale kliniske studier. De første resultatene fra IPI4-studien forventes å være klare i 2018/2019.

Kan gener og celler forutsi hvem som har effekt?

Selv om immunterapi har forbedret behandlingsresultatene hos pasienter med ulike krefttyper, er det foreløpig ikke funnet nok informasjon som kan forutsi hvilke pasienter som vil oppnå en god effekt. I dette prosjektet er det samlet inn vevsprøver og blodprøver som blir benyttet til å forsøke å kaste lys over dette. Flere samarbeidsprosjekter for å analysere dette er i gang.

Immunterapi som behandlingsform er kommet for å bli. Det benyttes nå som standard behandling ved føflekkreft, men også ved mange andre kreftformer. Videreutvikling av denne behandlingsformen og kombinasjon av nye medikamenter vil kunne gi enda bedre behandlingsresultater.