Jakter etter nye medisinkombinasjoner mot aggressiv brystkreft

(Foto: Oslo Universitetssykehus)
(Foto: Oslo Universitetssykehus)

Aldri før har det blitt diagnostisert flere brystkrefttilfeller i Norge, og aldri før har overlevelsen vært høyere. Det første skyldes i stor grad oppslutningen om mammografiscreeningen som gradvis ble innført fra 1996, og det siste kan forklares med at brystkreft i mange tilfeller oppdages tidlig og at det er en stadig utvikling av nye behandlingsmetoder.

Tekst: Lisa Gregusson Svartdal, MSc, PhD-stipendiat, Avdeling for tumorbiologi, Oslo Universitetssykehus og Forskningsenheten, Vestre Viken HF.

HER2-positive brystkreftpasienter

Dersom man ser brystkreft under ett, er det en kreftform mange overlever. 90 % av brystkreftpasientene er i live 5 år etter at diagnosen er stilt. Men brystkreft kan ikke ses på som én sykdom, det er snarere en fellesbetegnelse for kreft i brystet. Og prognosen for de ulike undergruppene av brystkreft varierer.

Inndelingen i de ulike undergruppene gjøres på bakgrunn av blant annet hormonstatus, tumorstørrelse, gen- og proteinuttrykk. I underkant av 15 % av brystkreftpasientene tilhører undergruppen som er HER2-positive. Det vil si at de har kreftceller med den såkalte HER2-reseptoren, som bidrar til å gjøre kreftcellene mer aggressive og gir en høyere sannsynlighet for tilbakefall.

Målrettet medisin til HER2-positive pasienter

I dag finnes det flere medisiner som retter seg mot HER2-positive celler, som Herceptin og Lapatinib. Til tross for slik målrettet medisin responderer likevel  ikke alle i pasientgruppen på medisinen eller de utvikler resistens mot behandlingen. Det er med andre ord behov for stadig utvikling av nye medisiner og behandlingsløsninger for pasienter med HER2-positiv brystkreft.

Celle- og dyreforsøk

I vårt pågående forskningsprosjekt undersøker vi mekanismene for behandlingsrespons og hvordan vi kan forbedre behandlingen for disse kvinnene. Vi har testet 270 ulike medisiner i kombinasjon med to av dagens HER2-rettede medisiner i brystkreftceller på laboratoriet. Noen av disse medisinene skal vi nå ta videre til dyreforsøk. Forhåpentligvis finner vi kombinasjoner av medisiner som i fremtiden kan introduseres i kliniske studier på mennesker.

 

(Foto: Oslo Universitetssykehus)
(Foto: Oslo Universitetssykehus)
<em>Dersom vi finner kombinasjoner som kan tilbys HER2-positive brystkreftpasienter kan veien fra uttesting til behandling bli kortere. (Foto: Oslo Universitetssykehus)</em>
Dersom vi finner kombinasjoner som kan tilbys HER2-positive brystkreftpasienter kan veien fra uttesting til behandling bli kortere. (Foto: Oslo Universitetssykehus)

Å introdusere nye medisiner til pasienter er kostbart og kan ta flere tiår. Vi tester derfor ut kombinasjoner av dagens brystkreftmedisiner med andre allerede godkjente medisiner som ikke er tatt i bruk i brystkreftbehandling. Dermed blir veien fra uttesting i laboratoriet til behandling av pasienter kortere dersom vi finner kombinasjoner som kan tilbys HER2-positive brystkreftpasienter.

Vårt mål

Målet med arbeidet er å finne en medisin som sammen med standard brystkreftmedisin fører til bedre respons for pasienter som er resistente. Finner vi denne kombinasjonen, kan vi i fremtiden foreslå en behandlingsendring for HER2-undergruppen av kreftpasienter som ikke responderer på dagens behandlingstilbud.

 

Referanser:
Årsrapport 2016 med resultater og forbedringstiltak fra Nasjonalt kvalitetsregister for bryst. Oslo: Kreftregisteret, 2017.