Kan kost hjelpe mot epilepsi som er vanskelig å behandle?

Tekst og foto: Magnhild Kverneland, Spesialsykehuset for epilepsi, SSE, Oslo universitetssykehus.

Omkring 30% av de som har epilepsi får ikke tilfredsstillende effekt av medisiner. For disse kan det hjelpe med en lav-karbo høy-fett kost, også kalt ketogen diett. Behandlingen gir god effekt og er godt etablert hos barn, men er mindre testet hos voksne. Ved Spesialsykehuset for epilepsi har vi undersøkt dette nærmere. Så langt indikerer andre studier at omkring 30% av de voksne kan ha god effekt av behandlingen, og det er foreløpig ikke mulig å forutsi hvem som vil få effekt. Men det er en krevende behandling, og den kan gi bivirkninger. Derfor er det viktig med tett oppfølging av et tverrfaglig team med god kompetanse på området.

Ved Spesialsykehuset for epilepsi holder vi på med et forskningsprosjekt for å finne ut om voksne med terapiresistent epilepsi kan ha nytte av å stå på en lav-karbohydrat, høy-fett kost, også kalt ketogen diett. Det finnes flere varianter av dietten, og vi har brukt en som kalles modifisert ketogen diett, også kalt modifisert Atkins diett. Vi har inkludert 75 deltakere og tilfeldig trukket disse til enten å forsøke diett eller å fortsette nåværende behandling.

Fra tidlige tider har det vært kjent at faste kan hjelpe mot epileptiske anfall. Ketogen diett er en etterligning av kroppens reaksjon på faste. Det er allerede vist at dietten har god effekt på epilepsi hos barn, og dietten brukes til å behandle epilepsi hos barn over hele verden.

Medisiner hjelper ikke for alle

I vestlige land har epilepsi en prevalens på 0,7%, og til tross for at det finnes mer enn 25 forskjellige antiepileptiske medikamenter på markedet, er det fortsatt 30% av pasientene som ikke oppnår tilfredsstillende anfallssituasjon ved hjelp av medikamenter. Det er også noen pasienter som tåler medisinene dårlig. Derfor ønsket vi å undersøke om dietten kunne være til hjelp for denne pasientgruppen.

<em>Magnhild Kverneland, SSE, Oslo universitetssykehus. </em>
Magnhild Kverneland, SSE, Oslo universitetssykehus.

Hvem kunne delta og hva gjorde de

For å bli inkludert måtte pasientene ha en sikker epilepsidiagnose, ha minst 3 anfall per måned, være i stand til å føre anfallskalender, være over 16 år og ha forsøkt minst 3 anti-epileptiske medisiner uten å oppnå god anfallskontroll.

Det var ikke lov å endre på medisintype eller –dose under prosjektperioden. Deltakerne førte anfallskalender i 12 uker før diettstart. Under en kort innleggelse fikk de opplæring i hvordan dietten skulle praktiseres. Det ble tatt blodprøver og målt ketose i urin. Deltakerne fikk oppskrifter, menyforslag og kosttilskudd, og dro hjem for å starte med dietten. Etter 4 og 12 uker kom de tilbake for evaluering og oppfølging. De som hadde effekt og som ønsket å fortsette med dietten etter endt prosjektperiode fikk tilbud om det.

Hva viser annen forskning?

Ketogen diett er en godt etablert behandling hos barn med epilepsi som ikke responderer tilfredsstillende på medisiner. En studie fra England (Neal) viste at 38% av barna fikk >50 % færre anfall mot 6% i kontrollgruppen. I India (Sharma) fant en annen forskningsgruppe 52% med >50 % anfallsreduksjon mot 12% i kontrollgruppen. Det er tidligere utført mindre studier med voksne (Klein). Disse viste at dietten har litt dårligere effekt hos voksne enn hos barn, men man regner med at ca 30% av de voksne pasientene med epilepsi som er vanskelig å behandle oppnår 50% reduksjon i anfall.

Mange mener også at dietten har andre gunstige effekter, og enkelte studier hos barn har vist at noen får bedre søvn, noen fungerer bedre kognitivt eller kommer seg fortere etter anfall.

Bivirkninger ved behandlingen

Vi undersøker også bivirkninger av dietten. Av kortsiktige bivirkninger er det gastro-intestinale plager som er vanligst; kvalme, forstoppelse og diaré. Blant barn har man sett at omkring 5% utviklet nyresten, men dette kan forklares med at barna frem til 2008 hadde væskerestriksjon da man mente at dette ga bedre effekt, noe som senere er frafalt.

Veksthemning sees hos barn som står på diett over lengre tid. Dette er ikke forbundet med lavt proteininntak, men skyldes trolig hormonelle forandringer forårsaket av dietten. Mange får økning i kolesterol, og man har lenge lurt på om dietten kunne medføre utvikling av aterosklerose (åreforkalkning) over tid. Noen studier har undersøkt dette hos barn, og har gitt noe motstridende resultater.

Vi måler kolesterol hos våre pasienter og følger opp med veiledning i forhold til å spise mindre mettet og mer umettet fett dersom verdiene øker. Hos noen pasienter kan det bli aktuelt med kolesterolsenkende medisiner.

Utfordringer med diettbehandling

Det er mye god mat man kan spise gjennom dietten, men det er en utfordring for mange å stå på en så streng diett over tid. Mange ønsker ikke å forsøke, og mange faller fra etter kort tid. Pasienter bør følges opp av et tverrfaglig team som består av nevrolog, klinisk ernæringsfysiolog og spesialsykepleier. Vi ser to hovedgrupper av pasienter som lykkes med diett: 1) Ressurssterke pasienter, som er glade i å lage mat 2) Pasienter med intellektuell utviklingshemming som har andre til å lage mat for seg og der mat ikke er viktig ved sosialt samvær.

Foreløpig kjenner vi få faktorer som kan forutsi hvem som får effekt av dietten. Blant barn ser det ut til at små barn under 2 år kan ha bedre effekt enn store barn, og det er mulig at personer med fokale epilepsityper får effekt litt sjeldnere enn generaliserte, men det kan være små forskjeller. Man har foreløpig ikke funnet noen gen-varianter som kan forutsi effekt.

 

Les mer:

Tidsskriftet.no - Diettbehandling av epilepsi

Oslo universitetssykehus - Ketogen diett

 

Referanser:

Elizabeth Neal - The ketogenic diet for the treatment of childhood epilepsy: a randomised controlled trial

Pavel Klein - Dietary treatment in adults with refractory epilepsy

Suvasini Sharma - Use of the modified Atkins diet for treatment of refractory childhood epilepsy: A randomised controlled trial