Hva gjør egentlig lite søvn med kroppen din? Og hvorfor reagerer kroppen som den gjør på søvnmangel? Dette leter nå forskere ved Oslo universitetssykehus (OUS) og Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) etter svaret på.

Av: Hedda Holth og Stella Kyed Johnsen, kommunikasjonsrådgivere ved Oslo universitetssykehus

Forskere ved Oslo Universitetssykehus og Statens arbeidsmiljøinstitutt samarbeider tett for finne ut hvordan endringer i søvnmønster påvirker kroppen vår.

Det er fra tidligere kjent at lite søvn påvirker nervesystemet, men vi vet lite om hvordan dette skjer. Overlege Kristian B. Nilsen ved Forsknings- og formidlingsenheten for muskel- og skjelettlidelser (FORMI) ved OUS er nå sammen med statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) i gang med en studie som skal undersøke hvordan nervesystemet påvirkes av lite søvn.

Mange opplever plager i muskler eller skjelett. Årsakene til dette er mange og sammensatte. Noen risikofaktorer er kjente, mens andre er mindre kjente. Kan lite søvn være en av dem?

Vil du være forsøkskanin?

De neste månedene skal forskere fra OUS og STAMI undersøke fysiologiske effekter av lite søvn.
Som deltakere trengs du som er en vanlig frisk person over 18 år og som kan tenke deg å gi litt av din tid og søvn til forskningen. Av praktiske grunner må du arbeide og bo i Oslo-området.

Du vil gå med en aktivitetsmåler som detaljert måler ditt søvn- og aktivitetsmønster i løpet av tre uker. Du blir også bedt om å sende korte rapporter via smarttelefon daglig. Det viktigste kravet er at du er frisk og forstår norsk muntlig og skriftlig. I bytte mot noen timer uten søvn og noen timer i laboratoriet får du en økonomisk godtgjørelse. Du får også en detaljert rapport om ditt sove- og våkenmønster i måleperioden.

Deltakerne vil motta moderat smertefulle stimuleringer på huden. Denne type stimulering er alminnelig i forskning. Elektrisk aktivitet fra hjernen (EEG) vil registreres samtidig.

Undersøkelsen strekker seg over cirka 7 timer fordelt på 3 ulike dager høsten 2015/våren 2016. Første dag cirka 1 time, andre og tredje dag cirka 3 timer. To netter vil deltakeren bli bedt om å sove mindre enn vanlig.

Søvnregistrering og laboratorietester

Studien består av tre deler. Forskerne skal registrere søvnen ved hjelp av en aktivitetsmåler i 21 dager. Forsøkspersonene skal foreta egenregistrering av søvn i 21 dager og det skal gjøres nevrofysiologiske tester i laboratorium.

Under laboratorieforsøkene skal det gjennomføres flere nevrofysiologiske tester med måling av smerteterskler for trykk og temperatur, samt stimulering med elektrisitet og kulde/varme.  Noen av disse stimuleringene oppleves som smertefulle.
Testene blir utført flere steder på kroppen. De fleste testene varer bare i noen sekunder, mens noen varer i fem-seks minutter. Deltakerne kan når som helst be om at testene avbrytes.

Under testene er det innlagt flere pauser og deltakerne kan når som helst be om at testene avsluttes. Under enkelte av testene vil hjerteaktivitet (EKG), blodtrykk, svetterespons og den elektriske aktiviteten fra hjernen (EEG) registreres. En blodprøve tas etter hvert forsøk. Prøven vil bli brukt til å finne proteiner og gener som kan ha betydning for sammenhengen mellom søvn og helseplager.

Vil du delta i studien

Studien tar nå imot deltagere til studien for våren 2016.
Les mer om studien og kriteriene for å delta her

Meld deg på dette i dag! Sykehuset gleder seg til å ønske deg velkommen til forskningens spennende verden.

Kontakt oss på telefon 4072 1788 eller e-post smerteforsok@medisin.uio.no for mer informasjon.