Internasjonalt sees nå en utvikling der spesielt gruppen menn som har sex med menn står for en økende andel av nydiagnostiserte med hiv. Olafiaklinikken er som alle andre bekymret over utviklingen. Nå gjøres forsøk på å minke antallet nysmittede ved å gi forebyggende medisin.

Av: Sol-Britt Molin, jordmor, sykepleier Olafiaklinikken ved Oslo universitetssykehus

For noen år siden ble Post-Eksponerings-Profylakse (PEP) tilgjengelig. Denne behandlingen innebærer at en person som har vært eksponert for hivsmitte tar medisiner i 28 dager etter å ha risikert smitte for å forebygge en eventuell overføring av hiv. Nå gjøres det forsøk der medisin gis til hivnegative personer før en eventuell risiko for smitte. Det kalles for Pre-Eksponerings-Profylakse (PrEP).

PrEP - et av flere tilbud

Olafiaklinikken betrakter PrEP som et av flere tilbud til enkeltpersoner i en periode av livet. Det kan for eksempel gjelde for en fast partner til en som er nydiagnostisert med hiv. Vi mener at økt fokus på testing og hurtig oppstart med antiviral behandling til hiv-positive, for å redusere virusnivåene til den hivsmittede, fortsatt er viktige satsningsområder i det hivforebyggende arbeidet.

Andre seksuelt overførbare infeksjoner øker mer

Olafiaklinikken registrer imidlertid en større økning av øvrige seksuelt overførbare infeksjoner som gonoré, klamydia og syfilis blant menn med mannlige partnere. Disse infeksjonene øker faren for hivsmitte. Både fordi den som bærer på hiv blir mer smittsom og fordi den som er hiv-negativ blir mer mottakelig for smitte. Vi mener derfor at hyppigere testing av samtlige seksuelt overførbare infeksjoner kan redusere antall smittede i gruppen menn som har sex med menn.

Økt kondombruk er fortsatt viktigst som primærforebyggende tiltak, siden kondom beskytter mot de fleste seksuelt overførbare infeksjoner. Dette er spesielt viktig når vi ser økende antibiotikaresistens for blant annet gonorébehandling.

Hivtesting i flere sammenhenger

Det er fortsatt mange som ikke kjenner sin hivstatus, og diagnosen stilles sent i flere tilfeller. Det bør derfor være fokus på hivtesting i flere sammenhenger ved kontakt med helsevesenet.

Det bør også fokuseres mer på kontaktsporing. Personer som kan ha vært utsatt for smitte skal få beskjed og mulighet til å teste seg. Slik kan vi raskere bryte smittekjeden og forhindre at flere smittes.

PrEP som forebyggende tiltak

Selv om PrEP har vist seg å være effektivt i flere studier internasjonalt, kan ikke resultatene av disse direkte overføres til norske forhold.  Bildet av hvem som er i risiko for hivsmitte må nyanseres. Vi trenger mer kunnskap om hvem som smittes og hvem som ikke tester seg. Per i dag foreligger det ikke et godt nok grunnlag til å vite hvem som bør tilbys PrEP i Norge. Det er også viktig å vurdere mulige konsekvenser av utbredt bruk av Prep i forhold til kondombruken og utvikling i smittesituasjonen for de andre seksuelt overførte infeksjonene. Det er naturlig at det gjennomføres en kost-nytte-analyse slik det gjøres ved innføring av andre legemidler i Norge. Vi mener derfor det er viktig å avvente Helsedirektoratets videre utredning om bruk av PrEP for å forebygge hivsmitte.