Kan pasienter trene hardt etter lungekreftoperasjon?

For fem år siden gjennomførte vi en høyintensiv treningsstudie på 61 nyopererte lungekreftpasienter. Vi fant at pasienter tolererte hard trening godt, og fikk en betydelig bedring i kondisjon, muskelstyrke, kroppssammensetning, lungefunksjon og livskvalitet, i motsetning til de som ikke trente. Om effektene av treningsprogrammet vedvarer over lengre tid, og om høyintensiv trening kan motvirke residiv og død hos denne pasientgruppen vet vi imidlertid ikke. Vi har nå undersøkt langtidseffekten av høyintensiv trening fem år etter operasjon.

Tekst og foto: Elisabeth Edvardsen,PhD, Fysiolog og forsker ved Lungemedisinsk avdeling, Oslo Universitetssykehus og Seksjon for idrettsmedisin, Norges idrettshøgskole.

Mangel på kunnskap om trening

I Norge rammes mer enn 3000 mennesker av lungekreft hvert år og prognosene er dårlige. Dersom diagnosen stilles tidlig kan svulsten i de fleste tilfeller fjernes kirurgisk, noe som øker overlevelsen betraktelig.

Pga langvarig sigarettrøyking og høy alder har mange pasienter redusert helsetilstand i form av nedsatt hjerte- og lungefunksjon, hvilket kompliserer behandlingsforløpet og prognose.

<em>Elisabeth Edvardsen, fysiolog ved Lungemedisinsk avdeling, måler maksimalt oksygenopptak på Kristian Ringkilen. Privat foto.</em>
Elisabeth Edvardsen, fysiolog ved Lungemedisinsk avdeling, måler maksimalt oksygenopptak på Kristian Ringkilen. Privat foto.

Etter lungekreftkirurgi er det lite vi kan gjøre for å bedre lungefunksjonen. Systematisk trening kan derfor være en viktig tilleggsbehandling. Imidlertid har forskning på lungekreftpasienter vært tilnærmet fraværende, og de få internasjonale studier som finnes har vist liten eller ingen effekt av trening - hverken på fysisk form eller livskvalitet.

Dette kan forklares ved bruk av korte, hjemmebaserte treningsprogrammer uten tett oppfølging, med en forsiktig treningsintensitet.

Følgelig har pasientene mottatt minimal informasjon og veiledning om opptrening etter operasjon, i motsetning til f.eks. hjertepasientene, hvor treningstilbudene nærmest har "stått i kø" for pasienten.

I perioden 2010-2012 ga vi tilbud til alle operable lungekreftpasienter ved OUS og AHUS om å delta i FALC treningsstudien (Fitness, Activity and Lung Cancer study). Pasientene som ble trukket til trening trente tre ganger i uken i 20 uker under tett og kyndig veiledning fra egen personlige trener og fysioterapeut.

Treningen bestod av høyintensiv intervalltrening med motbakkegang på tredemølle mellom 85 til 95% av maksimal hjertefrekvens. Styrketrening ble utført i apparater med høy belastning og få repetisjoner i hensikt å stimulere til muskelvekst og maksimal styrke.

Vi vurderte treningseffekten ved måling av maksimalt oksygenopptak, styrke- og andre funksjonelle tester, måling av muskelmasse ved DXA scan samt spørreskjema om livskvalitet. I tillegg gikk hver pasient med aktivitetsmåler i syv påfølgende dager for objektiv registrering av fysisk aktivitetsnivå.

«Høyintensiv trening er ett lyspunkt for de som opereres – også på lang sikt»

Er pasienter i stand til å trene hardt etter lungekreftoperasjon, og er det effektivt?

Resultatene fra hovedstudien for fem år siden viste at pasientene mistet kondisjon og muskelstyrke samt reduserte muskelmasse som følge av operasjonen. Pasientene som begynte å trene taklet imidlertid harde anstrengelser godt, til tross for dårligere pust og smerter etter operasjonen. I tillegg var fremmøte særdeles høyt med en gjennomsnittlig deltakelse på 88%. Dette tror vi skyltes individuell og tett oppfølging fra kyndige treningsveiledere gitt i en en-til-en setting.

Treningseffektene var overbevisende på både kondisjon, styrke, muskelvekst, lungefunksjon og livskvalitet, og effektene var størst hos de skraleste pasientene.

Majoriteten av pasientene ble faktisk i bedre form enn hva tilfellet var før operasjon, til tross for at de hadde fjernet en stor del av den kreftrammede lungen. Overraskende var det å registrere at de pasienter som ikke trente, hadde ingen bedring i fysisk form 6 måneder etter operasjon.

Vi har nå kartlagt langtidseffekten av treningsprogrammet fem år etter operasjon hos alle gjenlevende pasienter, og vi er i gang med å ferdigstille dataene. Foreløpige funn viser at 38 av 61 pasienter (62 %) var i live fem år etter; 20 i treningsgruppen og 18 i kontrollgruppen. Nær halvparten av de gjenlevende pasientene trener i dag regelmessig på treningssenter eller på gruppetrening.

Høyintensiv trening hadde ingen effekt på overlevelse, men viste en betydelig langtidseffekt på beinstyrke og trappeløp.

Vi fant også at pasientens fysiske aktivitetsnivå økte betydelig gjennom hele fem-års perioden, fra i overkant av 4000 skritt per dag seks uker etter operasjon til ca 7000 skritt per dag fem år etter, hvor treningsgruppen var mer aktiv enn kontrollgruppen – også fem år etter operasjon.

Trening er nå en del av lungekreftbehandlingen ved OUS

På grunn av de positive effekter fra FALC hovedstudien er trening nå integrert som del av behandlingen hos opererte lungekreftpasienter ved OUS, som den første og eneste av alle kreftformer ved sykehuset, og treningsprinsippene er gjengitt i www.fagprosedyrer.no.

Alle pasienter som skal opereres mottar i dag en egen treningsdagbok fra fysioterapeut. Dagboken følger pasienten tett gjennom hele sykehusoppholdet og i ukene og månedene etter operasjonen. Pasienten får individuelle råd og tilpassede treningsøvelser på sykehuset, etter hjemkomst og i tiden etterpå som noteres i boken og følges opp. I tillegg forskrives det aktivt rekvisisjon til trening hos fysioterapeut, bl.a. ved hjelp av kirurgene på oppfølgingskontrollen.

Veien videre

Alle pasienter med nedsatt lungefunksjon må i dag igjennom en grundig forundersøkelse på sykehuset for å vurdere om kondisjonen er god nok til å tåle en lungekreftoperasjon. Hvis kondisjonen er under anbefalte retningslinjer, blir man i dag sjelden tilbudt operasjon selv om svulsten rent teknisk lar seg fjerne. Når vi nå ser at høyintensiv trening tolereres godt, har gode kort- og langtidseffekter, og ikke minst registrerer at de skraleste pasientene responderer best, trenger vi kanskje ikke å være så bekymret for konsekvensen av operasjon hos enkelte av disse pasientene.

Kanskje tiden nå er inne for å oppdatere dagens retningslinjer slik at flere pasienter blir operert?

<em>Privat foto med tillatelse.</em>
Privat foto med tillatelse.
<em>Pasientene i FALC studien ble fulgt tett opp av Personlig Trener og Fysioterapeut gjennom hele treningsperioden en til en. Her under trening på Norges idrettshøgskole med Hans Kristian Ringkilen og personlig trener Silje Rustad. Privat foto med tillatelse.</em>
Pasientene i FALC studien ble fulgt tett opp av Personlig Trener og Fysioterapeut gjennom hele treningsperioden en til en. Her under trening på Norges idrettshøgskole med Hans Kristian Ringkilen og personlig trener Silje Rustad. Privat foto med tillatelse.