Tekst: Cecilie Varsi, postdoktor, Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning, medisinsk klinikk, Oslo universitetssykehus.  

Det er forventet at det vil skje store forandringer i helsesektoren i årene som kommer, og helsepersonell må innstille seg på en mer e-helsebasert hverdag. Selv om det fortsatt er et stykke igjen før pasienter og helsepersonell fullt ut kan nyte godt av mulighetene som ligger i digitale helsetjenester (e-helse), er det mange lovende prosjekter på gang, og noen løsninger blir også hvert år implementert til ordinær klinisk praksis.

Hvordan kan helsepersonell på best mulig måte ta imot e-helseinitiativer som introduseres til deres kliniske praksis? Her er noen råd på veien som kan hjelpe helsepersonell til å lykkes med implementering av e-helse.

Entusiasme

Den enkelte medarbeiders positive innstilling til e-helse er av stor betydning for et vellykket implementeringsresultat.

Når helsepersonell selv har tro på at e-helse kan være nyttig for seg selv og pasientene de behandler, vil de naturlig nok bli mer engasjert og støttende i implementeringsarbeidet.

Det er viktig å anerkjenne at mange pasienter ønsker e-helsebasert kommunikasjon med helsepersonell. Mange pasienter opplever tilgjengelighet til e-helse som en trygghet og et bindeledd til helsetjenesten. Dette kan bidra til økt livskvalitet og mestring, uavhengig av om de benytter tilbudet eller ikke.

Ledere må engasjere seg

Som i alt annet endringsarbeid er ledelsens engasjement viktig. Ledere som støtter, oppmuntrer og etterspør bruk av e-helse er viktig for vellykket implementering og vedlikehold av e-helseinitiativer. Ledelsen er også nødvendige pådrivere slik at løsningene støttes og vies tilstrekkelig ressurser til drift og vedlikehold, og sørger for at nødvendige sikkerhets- og personvernhensyn ivaretas. Det er også nødvendig med initiativ mot politisk ledelse for å sørge for finansiering og satser for pasientoppfølging via e-helse.

Nøkkelpersonell

Engasjerte og positive medarbeidere har en sentral rolle ved implementering av e-helseløsninger. Ved Enhet for lungerehabilitering ved Oslo Universitetssykehus pågår det en studie hvor pasienter med kols kartlegger sine symptomer og plager ved hjelp av et program på et nettbrett, som hjelper helsepersonell til individuell pasientoppfølging https://ekspertsykehusetblog.wordpress.com/2017/01/24/digitale-hjelpemid....

Dette kom i stand etter at helsepersonell ved avdelingen selv tok initiativ til å ta i bruk e-helseløsningen og fikk klarsignal og støtte fra sine ledere. På denne måten påtok medarbeiderne seg den viktige rollen som endringsagenter og superbrukere.

e-helse

Digitale tjenester, e-helse, skal være et tilbud til den norske befolkningen. E-helse defineres som bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) for å forbedre effektivitet, kvalitet og sikkerhet i helse- og omsorgssektoren. Hensikten med e-helse er å gjøre kontakten mellom pasient og helsepersonell enklere og bidra til at befolkningen opplever helse- og omsorgstjenesten som helhetlig og tilgjengelig. (https://ehelse.no/)

Eksempel på en e-helsebasert kommunikasjonsløsning

e-post i sikkert system gir pasienter og helsepersonell mulighet til å kommunisere innenfor et lukket system via meldinger. Begge parter logger seg på ved hjelp av BankID eller annen godkjent elektronisk ID. Dette er en kommunikasjonsløsning som tilfredstiller Datatilsynets krav ved kommunikasjon av helseopplysninger via internett.

Implementering

Å iverksette eller gjennomføre planer og beslutninger til praksis.

6 råd for å lykkes

1. Kartlegg barrierer og fasilitatorer på forhånd – og forsøk å gjøre noe med dem

Kartlegg enhetens sterke og svake sider med hensyn til endringsvillighet, kompetanse, eksisterende rutiner og tilgjengelige ressurser. Sett inn tiltak der det er nødvendig. E-helseløsninger som understøtter eksisterende rutiner er lettere å implementere enn løsninger som krever omfattende endringer. Mange ganger viser det seg at bekymringene man har på forhånd, ikke nødvendigvis blir så omfattende som man hadde fryktet. I mange tilfeller kan tiden være en venn som gjør at tingene går seg til underveis i prosessen.

2. Tilpass til pasientforløpet!

E-helseløsninger bør tilbys når pasientene har størst behov, men samtidig når de har kapasitet til å bruke løsningene. Mange pasienter har ubesvarte spørsmål og bekymringer tidlig i forløpet, og kan ha mest nytte av e-helse da. Andre kan ha stor nytte av e-helseløsninger senere i forløpet.

3. Sørg for opplæring og oppfølging!

Tilpasset opplæring før oppstart og tett oppfølging underveis er viktig for et vellykket imlementeringsresultat. Fokuser på hvilke fordeler løsningene kan ha for pasienter, helsepersonell og helsetjenesten, i tillegg til de tekniske aspektene ved bruk av e-helse. Sørg for at e-helseløsningene samsvarer med helsepersonells verdier og preferanser for hvordan de ønsker å jobbe.

4. Planlegg og evaluer implementeringsprosessen!

Involver alle berørte aktører, sørg for god planlegging, oppfølging og tilbakemelding. Evaluer og juster underveis. Tidspunktet for når man starter med nye e-helseløsninger må planlegges slik at implementeringen passer med avdelingens øvrige aktivitet og prosesser.

5. Vær forberedt på at rollene endres!

Både pasientrollen og helsepersonellrollen kan bli endret når man tar i bruk e-helse. Direkte kommunikasjon har lange tradisjoner og dype røtter. Begge parter må venne seg til den nye måten å kommunisere på ved hjelp av e-helseløsninger.

6. Ikke gi opp!

Implementering av e-helse tar tid. Ofte dukker det opp hindringer man ikke hadde forutsett på forhånd. Da er det viktig og ikke gi opp. Ta et skritt tilbake, gjør nødvendige justeringer og fortsett implementeringsarbeidet. Lykke til!

Referanser

Elbert, NJ. et.al. 2014. Effectiveness and cost-effectiveness of ehealth interventions in somatic diseases: a systematic review of systematic reviews and meta-analyses. J Med Internet Res 16 (4), e110.

Varsi, C. 2016. Implementation of eHealth patient–provider communication tools into routine practice Facilitators and barriers from the perspectives of patients, middle managers and health care providers. Doktoravhandling. Universitetet i Oslo. https://www.duo.uio.no/handle/10852/53265.

Powell BJ. et.al. 2015. A refined compilation of implementation strategies: results from the Expert Recommendations for Implementing Change (ERIC) project. Implement Sci. Feb 12;10:21.