Visste du at du har hvite blodceller kalt Natural Killers? Gjennom livet oppstår det sannsynligvis jevnlig kreftceller i kroppen av ulike grunner. Når vi ikke blir kreftsyke er det fordi immunforsvaret vårt oppdager og dreper dem.

av Marit Inngjerdingen, forsker ved Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin

For ti år siden skulle du lete lenge etter informasjon i lærebøker om Natural Killers, eller NK-celler. Men med tiden har både kunnskapen og interessen om deres viktige rolle i immunforsvaret økt voldsomt. Spesielt siden NK-cellene har betydning for å bekjempe kreft.

Immunforsvaret kjemper mot kreftceller

Vi vet at vi trenger et sterkt immunforsvar for å holde oss friske fra infeksjoner med for eksempel virus eller bakterier. Immunforsvaret, NK-cellene inkludert, er opplært til å skille det som er friskt og normalt fra det som er fremmed og sykt. Det som er fremmed og potensielt farlig drepes.

I tillegg til infeksjoner kan immunforsvaret også beskytte oss mot utvikling av kreft. Gjennom livet vårt oppstår sannsynligvis jevnlig kreftceller av ulike grunner, men vi blir ikke kreftsyke siden immunforsvaret vårt oppdager disse cellene.

Mange kreftceller har visse likhetstrekk med celler infisert av bakterier eller virus. For eksempel blir infiserte celler stresset. Ja, stresset! Og det samme blir celler som endrer seg til å bli kreftceller. Når celler blir stresset, dukker det opp stressproteiner på overflaten. Slike stressproteiner fungerer som små post-it lapper, som NK-cellene kan lese.

NK-cellene er svært effektive til å drepe celler som er stresset. Stressede celler kan forstyrre balansen i kroppen vår, og må fjernes. Slik blir størsteparten av kreftceller fjernet før de får gjort skade.

Kreftceller kan sette NK-cellene ut av drift

Til tross for at vi har et forsvar mot kreft, blir likevel mange kreftsyke. Hvorfor?

For det første har kreftcellene allerede den fordelen at de i utgangspunktet har oppstått fra friske celler. De har dermed mange likhetstrekk med normale celler, som NK-celler og resten av immunforsvaret er opplært til å ignorere.

I tillegg har kreftcellene utviklet mange motstrategier for å unngå å bli drept. Stressproteinene som lages i kreftcellene er opplagt en ulempe for kreftcellene, da kreftcellene risikerer å bli gjenkjent og drept av NK-celler. Derfor har kreftcellene utviklet en metode for å klippe vekk stressproteinene, eller post-it lappene, som dukker opp på overflaten. Slik kan de gjøre seg usynlige for NK-cellene.

Men kreftcellene nøyer seg ikke med dette. De avklipte stressproteinene kan faktisk klistre seg til NK-cellene, og blokkere «synet» deres. I tillegg sørger kreftcellene for å produsere små proteiner, blant annet cytokiner, som virker bedøvende på NK-cellenes drapslyst. NK-cellene ender dermed opp som både blinde og bedøvet.

NK-celler kan modifiseres for å ta tilbake kontroll over kreft

Flere forskergrupper, både nasjonalt og internasjonalt, jobber aktivt for å gjøre NK-cellene motstandsdyktige mot kreftcellenes forsvar.

Vår forskningsgruppe jobber med å kartlegge noen av strategiene kreftcellene bruker for å bremse NK-cellenes aktivitet. Vi kartlegger hvilke stressproteiner som klippes vekk fra kreftceller, i vårt tilfelle leukemiceller fra barn med leukemi. I tillegg studerer vi hvordan leukemicellene endrer NK-cellenes drapsevne. Vi undersøker spesielt endringer inne i NK-cellene som styrer drapsevnen.

Målet for oss og andre på feltet er å reaktivere pasientenes bedøvede NK-celler slik at de mer effektive kan drepe kreftceller.

(Forsidefoto: makunin / Pixabay)