Livsviktig med riktig mat til kreftpasienter

Opptil 85 % av alle kreftpasienter blir underernærte under behandlingen. Kreftpasienter som er underernærte tåler behandlingen dårligere, og opplever flere bivirkninger. Mye tyder også på at underernærte kreftpasienter lever kortere enn velernærte. Illustrasjon: Oslo universitetssykehus
Opptil 85 % av alle kreftpasienter blir underernærte under behandlingen. Kreftpasienter som er underernærte tåler behandlingen dårligere, og opplever flere bivirkninger. Mye tyder også på at underernærte kreftpasienter lever kortere enn velernærte. Illustrasjon: Oslo universitetssykehus

Av Ane Sørlie Kværner

Underernæring er langt mer utbredt enn folk tror. Faktisk er det anslått at opptil 85 prosent av alle kreftpasienter blir underernærte under behandlingen. Risiko for underernæring avhenger av kreftdiagnose, alvorlighetsgrad av sykdommen og varighet av behandlingen.

Underernæring – når kroppen spiser av seg selv

Dårlig matlyst, diarè, forstoppelse, endret smakssans og smerte er vanlige plager hos kreftpasienter. Det gjør det vanskelig å få i seg nok mat og drikke. Underernæring er en tilstand som oppstår når man ikke får dekket behovet for energi og næringsstoffer over tid. I tillegg kan sykdommen i seg selv og dens behandling gjøre at kroppen ikke klarer å nyttiggjøre seg næringen. I stedet for å bruke næringsstoffene til å bygge opp friske celler og vev, brytes reservene ned.

Det er viktig å skille mellom sykdomsrelatert underernæring og frivillig vekttap som oppstår som følge av fordelaktige endringer i kosthold og fysisk aktivitet.

Gode rutiner for ernæringsscreening på sykehus vil bidra til at pasienten henvises på et tidlig stadium, slik at behandling kan igangsettes før underernæring har oppstått, skriver klinisk ernæringsfysiolog og PhD-student Ane Sørlie Kværner. (Foto: Privat)
Gode rutiner for ernæringsscreening på sykehus vil bidra til at pasienten henvises på et tidlig stadium, slik at behandling kan igangsettes før underernæring har oppstått, skriver klinisk ernæringsfysiolog og PhD-student Ane Sørlie Kværner. (Foto: Privat)

Ved frivillig vekttap spiser kroppen først og fremst av fettlagrene, mens tapet av protein er mindre uttalt. Ved sykdomsrelatert vekttap kan derimot proteintapet være stort. Proteinene har nøkkelfunksjoner i kroppen. Tap av proteiner kan dermed være kritisk for organismen.

Det er ikke anbefalt å gå ned i vekt under aktiv behandling. Dette er dessverre ikke like godt etablert kunnskap. Verken blant helsepersonell eller kreftpasienter. Noen vil kanskje se det som fordelaktig å tape noen ekstra kilo i forbindelse med behandlingen, kiloene man uansett anså som overflødig før man ble syk. Men det er viktig å huske på at også overvektige pasienter er i fare for å bli underernærte, og vil kunne få negative konsekvenser av å gå ned i vekt.

Riktig ernæring er viktig for livskvalitet og prognose

Nok og riktig mat er av stor betydning for kreftpasientens ve og vel. Ikke bare er underernæring forbundet med dårligere fysisk kapasitet og styrke, men det er også forbundet med redusert livskvalitet, økt tretthet, redusert immunforsvar, flere infeksjoner og flere liggedøgn på sykehus.

Underernæring ser også ut til å påvirke behandlingen. Kreftpasienter som er underernærte tåler behandlingen dårligere, og opplever flere bivirkninger. Mye tyder også på at underernærte kreftpasienter lever kortere enn velernærte. Hos opp til 2 av 10 underernærte kreftpasienter ser underernæringen ut til å være den sentrale årsaken til død, ikke kreftsykdommen i seg selv.   

Alle kreftpasienter bør undersøkes for ernæringsmessig risiko

Ernæringsscreening er en undersøkelsesmetode der man går systematisk til verks for å finne pasienter i ernæringsmessig risiko.  Gode rutiner for screening på sykehus vil bidra til at pasienten henvises på et tidlig stadium, slik at behandling kan igangsettes før underernæring har oppstått. Dette har stor betydning for pasientens behandlingsforløp og prognose.

Per i dag er det manglende, og i mange tilfeller ikke-eksisterende rutiner for screening av kreftpasienter på sykehus. Dette til tross for at klare retningslinjer foreligger. I følge Helsedirektoratet, skal alle som møter helse- og omsorgstjenesten, få vurdert ernæringsstatus som en nødvendig del av et klinisk undersøkelses- og behandlingstilbud. Ofte henvises pasienten til klinisk ernæringsfysiolog først når alvorlig underernæring har oppstått, og da har ernæringsbehandlingen begrenset nytteverdi.

På tide å lytte til Hippocrates?

Det er på høy tid at ernæringsscreening og behandling anerkjennes som en sentral del av moderne kreftbehandling.  Kloke ord går sjelden ut på dato. La oss børste støv av Hippocrates’ kloke utsagn fra 300-400 år før Kristus; ”La din mat være din medisin og din medisin være din mat”.

Ane Sørlie Kværner er klinisk ernæringsfysiolog ved Klinikk for kreft, kirurgi og transplantasjon (KKT), Oslo universitetssykehus, og PhD student ved Medisinsk fakultet, Universitetet i Oslo.

………………………………………………………………………………………………………………………………

Les mer om ernæringsbehandling ved kreftsykdom (pdf)

Powered by Labrador CMS