Muskelmasse avgjørende for optimal kreftbehandling

Cellegiftbehandling kan gi flere plager og dårligere behandlingseffekt hos personer med liten muskelmasse.(Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Cellegiftbehandling kan gi flere plager og dårligere behandlingseffekt hos personer med liten muskelmasse.(Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Av Hanna Ræder, klinisk ernæringsfysiolog ved Klinikk for kreft, kirurgi og transplantasjon

Klinisk ernæringsfysiolog Hanna Ræder ved Klinikk for kreft, kirurgi og transplantasjon (KKT), Oslo universitetssykehus, ønsker mer fokus på muskulatur i forbindelse med kreftbehandling. Lav muskelmasse kan gi mer bivirkninger av behandlingen, skriver hun. Foto: OUS
Klinisk ernæringsfysiolog Hanna Ræder ved Klinikk for kreft, kirurgi og transplantasjon (KKT), Oslo universitetssykehus, ønsker mer fokus på muskulatur i forbindelse med kreftbehandling. Lav muskelmasse kan gi mer bivirkninger av behandlingen, skriver hun. Foto: OUS

Allerede ved 45-årsalderen brytes skjelettmuskulaturen gradvis ned, og på sikt blir kroppen svakere og fungerer dårligere. Dette er en helt naturlig del av aldringsprosessen. Når man derimot mister en betydelig mengde muskulatur i løpet av kort tid, kan det føre til at man får en alvorlig funksjonssvikt og dør tidligere. Mennesker som er rammet av kreft, er særlig utsatt for å miste muskelmasse.

Når sparemekanismen er «ute av drift»

I løpet av de siste årene har det blitt kjent at hos de som rammes av kreft, kan muskeltapet skyldes underliggende metabolske endringer som oppstår ved kreftsykdom.

Når matinntaket vårt reduseres, for eksempel ved dårlig matlyst, forsøker kroppen vanligvis å spare på energireservene ved å skru ned forbrenningen. Ved kreftsykdom derimot kan denne sparemekanismen være «ute av drift». I stedet for å spare, sørger kreftsvulsten for å «skru på» forbrenningen. Dette fører til at de viktige byggesteinene i kroppen, kroppsproteinene, brytes ned.

Lav muskelmasse kan gi mer bivirkninger av behandlingen

Cellegift fordeles i den delen av kroppen som består av fettfri masse, deriblant muskulatur. Hos personer med lav muskelmasse, vil det bety at cellegiften får en liten masse å fordele seg i, noe som kan gi flere plager i form av kvalme, oppkast og diare.

For noen kan bivirkningene være så plagsomme at de må ta pauser i behandlingen eller bryte behandlingen tidligere enn planlagt. Flere må få nedjustert dosen med medikamenter. Det kan igjen føre til at behandlingseffekten ikke blir så stor som ønsket. I verste fall dør personen tidligere på grunn av det.

Vanskelig å avdekke tap av muskulatur

Alvorlig tap av muskelmasse kan være vanskelig å oppdage. Noen går ned mye i vekt, og hos disse personene kan muskeltapet være synlig i form av markerte knokler. Hos andre kan muskeltapet være godt kamuflert av fettvev. Man kan dessuten miste muskelmasse samtidig som man legger på seg fett.

Et alvorlig muskeltap kan med andre ord forekomme både hos undervektige, normalvektige, overvektige og hos personer med fedme. Det kan derfor i noen tilfeller være nærmest umulig å vurdere om en person har mistet betydelig muskelmasse uten tilgang på mer presise målemetoder.

CT kan gi oss svaret

Computertomografi (CT) er en av de mest nøyaktige måtene å måle kroppssammensetning på. I dag brukes CT rutinemessig for å vurdere størrelse og utbredelse av svulsten hos blant annet de med tarmkreft. Under undersøkelsen tas det en rekke snittbilder av mageregionen, og det er særlig snittbildene på nivå med tredje lumbalvirvel nederst i ryggsøylen som gir det mest representative bildet på sammensetning av muskulatur og fett. Men selv om disse bildene bidrar med verdifull informasjon om kroppssammensetning, brukes de i liten grad til dette formålet.

Mer fokus på muskulatur!

Det har i lang tid vært fokus på lav vekt og vekttap som mål på underernæring blant personer med kreft. Men bildet har nå endret seg. I likhet med befolkningen for øvrig, er det i dag flere overvektige og fete personer blant de som får en kreftdiagnose. Det betyr at det kan være vanskeligere å fange opp underernæring siden muskeltapet kan være godt kamuflert.

Måling av kroppssammensetning ved hjelp av avansert bildediagnostikk som CT, for å kunne avdekke hvorvidt kreftpasienter har en kritisk lav muskelmasse, vil være av stor verdi for optimalisering av behandlingen slik at cellegiftdoser kan tilpasses den enkeltes muskelmasse.

CT-bildene tas rutinemessig for diagnostikk og oppfølging, så undersøkelsen vil derfor ikke medføre noen ekstra belastning for pasienten. Heller tvert om!  Jo mer kunnskap vi får om en persons muskelmasse, jo bedre tilpasset vil behandlingen bli.

--------------------------------------------------------------------------------------

Hanna Ræder jobber som klinisk ernæringsfysiolog ved Klinikk for kreft, kirurgi og transplantasjon (KKT), Oslo universitetssykehus, og er PhD student ved Medisinsk fakultet, Universitetet i Oslo.

Powered by Labrador CMS