Når kreft ikke kan helbredes

PALLiON-prosjektet skal undersøke om en tettere integrasjon mellom onkologi og palliasjon faktisk gir bedre livskvalitet til kreftpasienter og deres pårørende i den siste fasen av livet.<em> </em> (Illustrasjonsfoto: Colourbox)
PALLiON-prosjektet skal undersøke om en tettere integrasjon mellom onkologi og palliasjon faktisk gir bedre livskvalitet til kreftpasienter og deres pårørende i den siste fasen av livet.  (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Tekst: Jon Håvard Loge, enhetsleder / professor, Kompetansetjeneste for lindrende behandling (KLB), OUS / Universitetet i Oslo og Sandra Dale, konsulent, KLB.
Video: Margrethe Falch, kommunikasjonsrådgiver, Stab Kommunikasjon, OUS.

Nytt forskningsprosjekt skal undersøke om tidlig integrasjon av kreftbehandling og lindrende behandling kan redusere bruken av kjemoterapi med usikker eller ingen effekt, og gi pasienter med uhelbredelig kreftsykdom bedre livskvalitet.

Pasienter som lever med uhelbredelig kreft har oftest mange plagsomme symptomer. Mange av disse skyldes bruk av medikamenter som skal holde kreftsykdommen i sjakk.

Nå implementeres det nasjonale forskningsprosjektet PALLiON som skal undersøke om tidlig introduksjon av lindrende behandling i standard kreftbehandling kan gi bedre livskvalitet for pasienter og deres pårørende.

Funn fra utenlandske studier viser at tettere samarbeid mellom onkologi og palliasjon kan gi pasienter med uhelbredelig kreftsykdom et bedre behandlingstilbud. Gjennom PALLiON vil vi kunne teste hvordan vi kan få best mulig effekt av et slikt samarbeid.

Her forteller avdelingsleder Stein Kaasa om hvorfor PALLiON-prosjektet er viktig for pasienten:

 

 

Bedre behandlingstilbud for kreftpasienter

Forskningsprosjektet, som har pågått siden 2015, gir kreftleger og leger som arbeider med lindrende behandling, felles opplæring som skal øke deres kompetanse i å kartlegge symptomer.

Opplæringsprogrammet inneholder også ferdighetstrening i kommunikasjon. Et siste element i studien er standardiserte pasientforløp som skal gi mer oversiktlige og forutsigbare forløp samt fremme felles beslutningstaking mellom pasient og behandlere.

PALLiON-prosjektet vil kunne bidra til at helsepersonell får mer tilgang til oppdatert faglig informasjon, oppgavebeskrivelser og relevant støtteinformasjon som kan brukes i den daglige behandlingen av pasienter med langtkommet kreft.

En stor utfordring i dagens kreftbehandling er at på et visst tidspunkt er det usikkert om kjemoterapi har en positiv effekt for pasienter med langtkommet kreft. 

For leger kan det være krevende å vite hvilken nytte behandlingen har og når den skal avsluttes. PALLiON skal bidra til å øke legers bevissthet i forhold til hvilken behandling som best egner seg for den enkelte pasienten mot slutten av livet.

Våge å utfordre hverandre

Prosjektet, som er en klynge-randomisert studie, er implementert ved 12 kreftavdelinger og skal inkludere 600 kreftpasienter som behandles med kjemoterapi. Pasientene som inkluderes ved intervensjonsstedene har inntil 12 måneders forventet levetid.

Selv om forskningsresultatene først vil foreligge i 2020 sier avdelingsleder ved kreftbehandling, Stein Kaasa, at forskningsprosjektet setter fokus på en viktig debatt:  

”Vi må våge å snakke med hverandre på tvers av fagfeltene og utnytte hverandres kompetanse. Hvis vi skal kunne tilby pasienter med langtkommet kreft et best mulig behandlingstilbud må vi kunne forene fagfeltene og erkjenne at vi faktisk har noe å lære av hverandre”. 

Ønsker du mer informasjon om forskningsprosjektet? Besøk www.pallion.no