Av: LIS-lege Tomas D. Gyran, Seksjon for miljø- og yrkesmedisin, Oslo universitetssykehus

Hvis et glass vin er sunt, hva gjør vel ikke en hel flaske for helsa? Misbruk av statistisk metode skjer ofte der vi så gjerne skulle hatt et resultat som tillater et mer syndig liv.

Statistikk kan brukes til å illustrere sammenhenger, men kan ikke brukes til bevise årsak. Eksempelvis kan vi si at økt salg av hvitvin, henger sammen med fint vær. Men vi konkluderer ikke med at hvitvin er grunnen til sol og sommer. Her er altså grobunn for misforståelser som igjen kan lede til seiglivede myter.

"Det finnes tre slags løgn: løgn, forbannet løgn og statistikk" Mark Twain

"Nyhetssaken" om den helsebringende effekten av et glass vin har en tendens til å dukke opp med jevne mellomrom. En grunn til dette er nok erfaringen redaktører har gjort seg rundt hva folk ønsker å lese. Det kan virke som det er populært å lese artikler om positive effekter av produkter som i utgangspunktet har et dårlig rykte. Men kan dette føre til en skjev og villedende fremstilling av fakta?

Nå skal det være sagt at media også er med på å rydde opp av og til, med å varsle om vinen sin iboende helsefare. Så hva er det som gjør det mulig for en skribent å anmelde vin som både sunn og usunn? Det fyldige svaret er muligens verdig en egen bok, så her vil jeg kun fokusere på et av verktøyene i skribentens makt, nemlig statistikk.

Bakgrunnen for myten

Misforståelsen rundt sammenheng versus årsak forklarer hvorfor det tilsynelatende er sunt å drikke et glass vin om dagen. De som drikker vin daglig tilhører i stor grad det øvre sosioøkonomiske sjiktet. Disse har også høyere utdannelse, er mer bevist egen helse og har flere og bedre ressurser til effektivt å håndtere sykdom når den oppstår. De som ikke drikker så mye vin finner vi typisk i et lavere sosioøkonomisk sjikt, hvor den generelle helsen er dårligere. Disse drikker også alkohol men da mer øl og brennevin.

Hvis en ser på vinkonsum og helse i hele befolkningen får vi derfor en indirekte sammenheng som sier at jo mer vin du drikker, jo bedre helse har du. Det vil si, opp til et vist punkt da. Trekker vi linjen for konsum for langt så vil alle være enige i at helseeffekten blir negativ.

Ytterste konsekvens

For å sette dette poenget på spissen har jeg laget en graf som statistisk sett reflekterer resultatet fra en dansk forskningsrapport. De konkluderte med at en hadde positiv helseeffekt av å drikke 3 til 5 glass vin om dagen. Hadde jeg brukt denne grafen som en representasjon på sunt alkoholkonsum ville jeg ikke fortjent å beholde min legelisens.

Så hva er sannheten?

Det er ofte lettere å påpeke feil enn å komme opp med et eget svar. Og det er også tilfellet her. Vi vet ikke nok om den totale helseeffekten av moderat vinkonsum over tid.

Det er dessuten store individuelle forskjeller som gjør at en skal være forsiktig med å konstruere anbefalinger for en hel befolkning. For eksempel: Det konsumet av alkohol som en maratonløper har godt av er ikke nødvendigvis sunt for en mosjonist - og kan være direkte helseskadelig for en diabetiker.

Så du må gjerne nippe til moderate mengder vin i solveggen, så lenge du ikke regner glassene med i «fem om dagen».

Kilder:

Folkehelseinstituttet sin anbefaling fra 2016

Forskningsrapport: Gronbaek M, Deis A, Sorensen TIA, Becker U, Schnohr P, Jensen G. Mortality associated with moderate intakes of wine, beer, or spirits. BMJ. 1995;310(6988):1165-9.