Når jeg forteller folk at jeg jobber i Avdeling for patologi kan jeg se hva de forestiller seg – meg kledd i hvitt mens jeg utfører obduksjoner på døde kropper for å kunne rapportere til politiet om dødsårsaken – i reneste CSI-stil.

Av: Lisa Maria Richter, forsker ved Avdeling for patologi, UiO og Senter for immunregulering, Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet

Men faktisk er jeg sjelden kledd i hvitt og, takk og lov, jeg ser ikke mange døde kropper. Så hva gjør jeg da?

Patologi – den sanne historien

Patologi er en gren innen medisin som først og fremst dreier seg om å undersøke organer, vev og kroppsvæsker for å diagnostisere sykdommer. Selv om denne definisjonen er hentet fra Wikipedia, er det fortsatt sant. Den disiplinen som gir opphav til CSI-stjernene (de er ikke realistiske, bare så det er sagt) kalles rettsmedisin, og det er ikke det samme som patologi.

Patologer på sykehus utfører riktignok obduksjoner, men de fleste ser på vevsprøver fra levende pasienter. De identifiserer og karakteriserer sykdommer som kreft eller betennelsessykdommer. Ved å studere cellene i detalj, jobber de med å stille korrekte diagnoser i samarbeid med behandlende leger.
For eksempel er patologens undersøkelse og klassifisering av tumorceller helt nødvendig for at klinikeren som behandler pasienten skal kunne avgjøre hva slags behandling kreftpasienten skal få.

Må forstå friskt for å forstå sykt

Men det stopper ikke der. Bak kulissene utfører forskere såkalt grunnforskning innen patologi. Denne forskningen går ut på å finne mekanismene for hvordan sykdommer i det hele tatt utvikler seg. Jeg er en av disse forskerne.

Vi ønsker å vite hva som driver sykdommer og hvilke parametere vi kan bruke til å definere, diagnostisere og overvåke dem bedre. Og – vi ønsker å finne ut hvordan de best kan behandles.

For å få til dette må vi kunne gjenkjenne sykdom, vite hva sykt er, men dette betyr at vi først må definere hva friskt er. Vi trenger å forstå hvordan en frisk tilstand opprettholdes, og hvilke komponenter som spiller avgjørende roller i å rette opp i forstyrrelser.

Stiller fire typer spørsmål

Med bakgrunn i ernæringsvitenskap er jeg spesielt interessert i organer i fordøyelseskanalen. Men hvis vi finner et grunnleggende prinsipp for et bestemt organ, kan vi se om det samme gjelder for andre organer. Jeg ser på deler av mer eller mindre friskt tarmvev fra (for det meste levende!) mennesker. Jeg prøver å definere hva jeg ser, og i prinsippet stiller jeg fire typer spørsmål:
Hvilke celler er det? Hvilken funksjon kan de ha? Endres de ved sykdom? Hvilken rolle kan de spille i å holde oss friske?
Alle studier av sykdommer, inkludert behandlingsstrategier, er avhengig av at vi først besvarer disse spørsmålene.

Ikke så verst, synes jeg.