Psykisk sykdom kan være farlig for kroppen

Av: Ingrid Melle, forskningsleder ved Klinikk for psykisk helse og avhengighet, Oslo universitetssykehus

Den norske befolkningen lever lengre og lengre. Men noen grupper henger etter i denne positive utviklingen. De med alvorlige psykiske lidelser og ruslidelser kommer ekstra dårlig ut.

Ingrid Melle, forskningsleder ved Klinikk for psykisk helse og avhengighet, Oslo universitetssykehus.(Foto: Anders Bayer, Oslo universitetssykehus)
Ingrid Melle, forskningsleder ved Klinikk for psykisk helse og avhengighet, Oslo universitetssykehus.(Foto: Anders Bayer, Oslo universitetssykehus)

Stor overdødelighet

Alvorlige psykiske lidelser og ruslidelser er en stor belastning for de som rammes. De første alvorlige symptomene kommer ofte i alderen 15-25 år og har derfor stor negativ innvirkning på framtidig livskvalitet.

I følge Verdens helseorganisasjons (WHO) undersøkelse ”Global burden of disease” er psykiske lidelser og ruslidelser den største helsebelastningen for ungdom og unge voksne over hele verden. Vi har blitt mer og mer klar over at disse lidelsene også har en stor overdødelighet.

Årsakene er mange og sammensatte. I noen tilfeller – ved spiseforstyrrelser, rusmisbruk eller selvskading – er symptomene en helserisiko i seg selv.

Selvmord er den største enkeltårsaken

Psykiske lidelse og ruslidelser er den største risikofaktoren for selvmord – og selvmord er den største enkeltårsaken til for tidlig død. Vi ser klart økt selvmordsrisiko ved alvorlige depresjoner, hos personer med rusmisbruk, anoreksi, emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse, bipolar lidelse og schizofreni.

Som gruppe er de aller alvorligste psykiske lidelsene også mer utsatt for ulykker enn andre – fra utilsiktede overdoser til forfrysninger på grunn av manglende egenomsorg. Selvmord og dødsfall på grunn av ulykker er særlig tragiske fordi risikoen ser ut til å være størst hos de yngste.

Vi glemmer den fysiske helsa

Den andre hovedårsaken til for tidlig død er fysiske sykdommer. Her er de alvorligste psykiske lidelsene, schizofreni og bipolar lidelse, de som er best undersøkt. Vi vet nå at dette er en gruppe med en klart økt risiko for hjerte-kar sykdom.

Én vanlig forklaring på risikoøkningen er at enkelte medisiner som brukes i behandling av grunnlidelsen gir vektøkning og en ugunstig sammensetning av blodlipider. Samtidig viser nordiske registerundersøkelser at pasienter som er i regelmessig behandling med medisiner med stor risiko for vektøkning faktisk har en lavere risiko for å dø av hjerte-kar sykdom enn andre i samme pasientgruppe.

En annen forklaring på den økte hjerte-kar risikoen er livsstils-problemer. Som gruppe røyker personer med alvorlige psykiske lidelser mye mer enn befolkningen ellers. Langvarig sykdom gir også lite overskudd til å trene regelmessig og til å ha et gjennomtenkt kosthold.

Pasientgruppen har både økt risiko for å utvikle hjerte-kar sykdom og en økt risiko for å dø tidligere av sin hjerte-kar sykdom, sammenlignet med befolkningen ellers. Undersøkelser fra utlandet tyder på at hjertesykdom oppdages seinere av behandlingsapparatet hos pasienter med alvorlige psykiske lidelser og de får i mindre grad raskt tilbud om moderne behandling.

En ny undersøkelse fra Sverige viser også at denne pasientgruppen oftere dør tidligere av kreftsykdommer som de ikke nødvendigvis har økt risiko for å utvikle.

I kontakten med helsevesenet er som regel oppmerksomheten rettet mot alvorlige psykiske symptomer – symptom som også kan føre til kommunikasjonsvansker – og det kan se ut som at den fysiske helsa glemmes. På den annen side kan regelmessig kontakt med helsevesenet være forklaringen på at personer som behandles med vektøkende medisiner har lavere risikofor tidlig død sammenlignet med andre pasienter.

Genetiske risikofaktorer

Vi har i det siste blitt klar over at det også kan være felles risikofaktorer for utvikling av schizofreni og hjerte-kar sykdom.

Sommeren 2014 ble den hittil største genetikk studien av schizofreni publisert, med flere medforfattere fra Oslo universitetssykehus. Det tydeligste funnet i studien var en klar sammenheng mellom risikoen for schizofreni og gen-områder som koder for viktige deler av immunsystemet. Dette er områder som også er involvert i risiko for hjerte-kar sykdommer.

Bedre forståelse av denne sammenhengen vil gi oss økt forståelse for hvordan den psykiske grunnlidelsen utvikler seg og hvorfor det er økt risiko for fysisk sykdom.

Et folkehelseproblem

Riktig beregning av overdødelighet er vanskelig, og tall fra forskjellige undersøkelser kan være vanskelige å sammenligne. Metodologisk gode studier tyder imidlertid på at alvorlige psykiske lidelser og ruslidelser fører til en reduksjon i livslengde på hele 10-20 år. Dette er en risiko for tidlig død som er høyere enn den risikoen vi ser hos stor-røykere. 

Enkelte studier tyder også på at forskjellene i forhold til resten av befolkningen øker. De fysiske sidene av psykiske lidelser er dermed et folkehelseproblem.

Les mer:

WHO: The Global Burden of Disease

Over hundre gener knyttes til schizofreni

(Forsidefoto: Photographee.eu / Shutterstock / NTB scanpix)