Satsing på protonbehandling av kreft

Av: Stein Kvaløy, overlege og forskningsleder ved Kreft- , kirurgi- og transplantasjonsklinikken (Oslo universitetssykehus) | professor ved Universitetet i Oslo

I 2012 var det rett over 30.000 nye krefttilfeller i Norge. Antallet tilfeller øker med 1-2 prosent hvert år, slik at det i 2030 vil være flere enn 40.000 tilfeller.

Flere overlever kreft

Norge skal få protonbehandling. Men hvor skal det kostbare anlegget plasseres? Forskningsleder Stein Kvaløy diskuterer spørsmålet i denne bloggen. (Foto: Oslo universitetssykehus)
Norge skal få protonbehandling. Men hvor skal det kostbare anlegget plasseres? Forskningsleder Stein Kvaløy diskuterer spørsmålet i denne bloggen. (Foto: Oslo universitetssykehus)

Heldigvis blir behandlingsresultatene bedre og bedre. I den tiden jeg har vært kreftspesialist (fra 1976) har helbredelsen bedret seg betydelig – fra 40 prosent overlevelse til 70 prosent for både kvinner og menn. Årsakene til denne forbedringen er flere.

Vi kan grovt dele behandlingene inn i tre metoder; kirurgi, strålebehandling og medikamentell behandling. I dag møtes de ulike spesialistene for sammen å diskutere det videre behandlingsopplegget og den beste bruken av de tre behandlingsmåtene. Ofte blir det slik at alle tre metoder blir brukt i en godt planlagt kombinasjon til beste for pasienten. Vi kaller dette en multidisiplinær tilnærming.

Strålebehandling benyttes både i helbredende og lindrende hensikt. Dette er en lokal behandling med fotonstråler som har høy nok energi til å nå svulster som ligger dypt inne i kroppen. Tenkningen er på mange måter som ved kirurgi, sterilisering og fjerning av svulsten med minst mulig skade av det friske vevet som ligger omkring en svulst. Moderne strålemaskiner gir mulighet til å optimalisere dosen mot svulsten og slik redusere dosen til friskvevet. Skade av det friske vevet kan likevel ikke unngås helt og er ”prisen” en må betale for å bli frisk. Mitt inntrykk er at de fleste pasienter forstår dette bare de får vite om det.

Strålebehandling kan gi skader

Etter hvert som flere pasienter blir helbredet og vi får observasjoner over lang tid (mer enn 20 år), ser vi at pasienter kan få langtidsbivirkninger og skader av behandlingen de fikk for lang tid tilbake. Ofte så langt tilbake at en ikke lenger ser sammenhengen mellom tidligere gitt behandling. Slik er det for eksempel med pasienter som fikk strålebehandling for Hodgkin’s lymfekreft.

En del av disse pasientene har blant annet fått skader av hjertet som gir betydelige plager og redusert livskvalitet. Det er viktig å understreke at det ikke dreier seg om feilbehandling.

Protonbehandling reduserer plager

Spørsmålet er om det finnes andre former for strålebehandling som kan redusere strålebivirkninger. Det gjør det. Utviklingen av strålemaskiner som kan gi partikkelbestråling med protoner eller ioner har vært formidabel de senere tiårene. Det blir som å skyte på svulsten med små kuler. Partiklene kan plasseres enda mer presist i svulsten, men mest fordelaktig er at vi kan redusere dosen til det friske vevet.

Dermed reduseres langtidsbivirkningene og pasientenes plager, som for en del blir som å påføre en ny sykdom etter å ha blitt kurert for kreften. Det er videre slik at ikke alle kreftpasienter vil ha nytte av denne strålebehandlingen sammenlignet med dagens behandling.

Hvor skal strålesenteret plasseres?

En nasjonal spesialistgruppe har arbeidet med spørsmålet om vi bør få protonbehandling til Norge. Gruppen går inn for det. Gruppen har anslått at 8-10 prosent av kreftpasientene som skal ha strålebehandling bør få den som protonbehandling.

Det vil tilsvare ca 12-1500 av kreftpasientene hvert år. Internasjonale anslag ligger noe høyere. Fordelene vil antagelig være størst for barn og ungdom som har lang forventet levetid.

Er det ikke bare å sette i gang vil mange si? Helsegevinstene virker opplagte. Helse-og omsorgsdepartementet ga forbausende raskt klarsignal til etablering av kostbart bygg og utstyr.

Det skal nå utredes hvordan utbyggingen skal skje. Alle helseregionene er med i disse planene. I Helse Sør-Øst har en gruppe arbeidet med planer for å legge et slikt anlegg til Oslo universitetssykehus.

Det viktigste spørsmålet i denne omgangen har vært lokaliseringen: skal vi etablere enheten på sykehus som allerede driver med strålebehandling (som Radiumhospitalet og Ullevål sykehus), eller skal vi innpasse et nytt strålesenter med protonanlegg inn i ideene for de nye OUS - Campus Oslo? Det forligger utkast for forskjellige lokalisasjoner på Rikshospitalet. Dette er spennende planer.

Det er klart at vi må tenke oss om når det gjelder hensiktsmessig plassering for en så stor investering (ca. to milliarder kroner). Det er viktig at disse planene ikke forsinker etableringen av et protonanlegg i Oslo universitetssykehus, som tidligst kan stå ferdig i 2020.

Dette har stor betydning for den enkelte pasient.

Les mer:

Planlegger protonterapisenter med plass til 1000 pasienter

(Forsidefoto: Oslo universitetssykehus)

Powered by Labrador CMS
Powered by Labrador CMS