Styrk ungdomspsykiatrien – lave terskler og høy kompetanse

Selvskading, spiseforstyrrelser, selvmordstanker, depresjon og angst er i tillegg til problemer med konsentrasjon og oppmerksomhet vanlige henvisningsgrunner til BUP.  (Foto: Pixabay)
Selvskading, spiseforstyrrelser, selvmordstanker, depresjon og angst er i tillegg til problemer med konsentrasjon og oppmerksomhet vanlige henvisningsgrunner til BUP. (Foto: Pixabay)

Av: Berge-Andreas Steinsvåg, Spesialrådgiver, Oslo universitetssykehus, Trude Fixdal, avdelingsleder/psykiater, Oslo universitetssykehus

Vi som jobber i spesialisthelsetjenesten psykisk helsevern for barn og unge (BUP) opplever en økning i alvorlig psykisk lidelse hos barn og ungdom. Vi mener at førstelinjetjenesten trenger økt kompetanse når det gjelder utfordringer hos ungdom. I tillegg trenger spesialisthelsetjenesten både bedre kapasitet og kompetanse til å ta seg av ungdommene med de alvorligste tilstandene.

Vårt utgangspunkt er Oslo. Men kolleger i hele Helse Sør-Øst beskriver samme tendens.  Antall henvisninger går opp. Årsakene til henvisning er alvorlige, og ofte har problemene vart over tid før henvisning. Selvskading, spiseforstyrrelser, selvmordstanker, depresjon og angst er i tillegg til problemer med konsentrasjon og oppmerksomhet vanlige henvisningsgrunner til BUP.

VI ser alvorlig traumatiserte barn, og barn og ungdom med psykosesymptomer som krever høy kompetanse i utredning og behandling. Vår opplevelse støttes av undersøkelser ved Folkehelseinstituttet som viser at omtrent 8 % av barn og ungdom i Norge har så alvorlige problemer at det tilfredsstiller kriteriene til en psykisk lidelse.

Stort helseproblem

Ungdom i Norge har det stort sett bra, de trives på skolen, med venner og er fornøyd med foreldrene sine. Rykende fersk forskning fra Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) bekrefter dette. Samtidig er dessverre psykiske plager og lidelser et stort helseproblem i barne- og ungdomsbefolkningen. Rapporten «Ung i Oslo 2015» viser at 28 % av jentene i Oslo har tegn til depressive symptomer.

Helseministeren har som respons til NOVA-undersøkelsen skrevet i sosiale medier at han vil styrke kommunenes forebyggende arbeid. Vi er enige i dette, men innsatsen i kommunene må koordineres og kvalitetssikres bedre, og vi som arbeider i spesialisthelsetjenesten må også bidra i enda større grad.

Kommer for sent på banen

Verken spesialisthelsetjenesten eller førstelinjetjenesten er flinke nok til å forebygge. Vi kommer for sent inn, og bruker derfor for lang tid på å hjelpe. Tjenestene våre er dårlig koordinert, og krav til kompetanse er dårlig definert i førstelinjen. 

I Australia og Danmark har de arbeidet med modeller for rask hjelp med lave terskler og høy kompetanse.  Vi mener de samme tilbudene burde etableres i Norge.

Psykiske lidelser i barneårene kan få alvorlige konsekvenser 

Vi vet at psykiske lidelser hos barn og ungdom kan ha alvorlige konsekvenser. Flere studier, publisert blant annet i Journal of American Medical Assosiation og Annual Review of Psychology, viser at psykiske lidelser i barneårene kan påvirke utvikling, overgang til voksenliv, deltagelse i skole og utdanning negativt. Det øker også faren for psykisk lidelse i voksen alder. 2/3 av voksne med psykisk lidelse og/eller rusavhengighet hadde symptomer i barne- og ungdomsalder (Copeland et al 2009).  I tillegg er det å ha en psykisk lidelse i barne – og ungdomsår en stor belastning for barnet/ungdommen selv, og for familie og nettverk rundt barnet.

Gode behandlingsmetoder – for høye terskler

Spesialisthelsetjenesten gir god hjelp når psykiske lidelser har oppstått. Vi har gode metoder for diagnostikk og behandling av psykisk lidelse hos barn og ungdom. Vi vet at jo fortere vi kommer til, jo bedre er utsiktene til bedring. På den måten er også behandling i spesialisthelsetjenesten for barn og ungdom forebyggende.

Høye terskler gjør at ungdom, skolen, helsesøstre, fastleger, barnevern og andre oppfatter at det er vanskelig å få behandling i spesialisthelsetjenesten. Ventetiden gjør at de psykiske plagene ofte har vært der lenge før ungdommene kommer til oss, og dermed har blitt mer alvorlige enn de kunne vært hvis hjelpen hadde vært gitt tidligere. Det kan bety ungdomsår med behandling som kunne vært unngått, påkjenninger for venner og familie og behandlingskøer hos oss.

Ungdom ønsker hjelp raskt og når de selv opplever at de trenger det. Mange bydeler i Oslo har bygget opp helsestasjoner for ungdom, tilbyr psykolog i kommunen eller bydelen, har styrket skolehelsetjenesten   eller gjort andre grep. Det er mange dedikerte og kompetente fagfolk med stort engasjement, men ofte stjeler andre oppgaver for mye tid fra arbeidet med psykisk helse. Tilbudene er ofte tilfeldige og som regel alltid ukoordinerte. Det mangler også et fagmiljø der man kan søke støtte og veiledning. Det er heller ingen klar forventning til kompetansen hos de som jobber med ungdom i kommune eller bydel. Det mangler ofte tydelig struktur mellom ulike tiltak i bydelene, mellom de ulike bydelene og ikke minst mellom førstelinje og spesialisthelsetjenester. For ungdommene er det vanskelig å finne frem i blant de ulike tilbudene

Vet ikke hvem som utvikler psykisk lidelse

Det er ikke alltid like lett å se hvem som risikerer å utvikle en psykisk lidelse eller hvem som har tunge reaksjoner på vanlige påkjenninger. Vi trenger en førstelinjetjeneste som har høy kompetanse på ungdoms livssituasjon, enten det gjelder psykiske lidelser, radikalisering, rus, seksuell identitet eller andre utfordringer. Vi trenger en kompetent spesialisthelsetjeneste med tilstrekkelig kapasitet til å ta seg av ungdommene med de aller mest alvorlige tilstandene, både i poliklinikk, arenafleksibelt arbeid og i døgninstitusjon.

I Danmark, England, Irland og Australia har man satset stort på koordinerte og faglig godt funderte tilbud til ungdom. Organisasjoner som HeadSpace, Headstrong/JigSaw gir ungdom lett tilgjengelige tilbud med høy kompetanse utviklet i tett samarbeid med ungdom og brukerorganisasjoner. Satsingene er del av nasjonale ungdomshelsesatsinger, der man også henter kunnskap og forskning om ungdom, psykisk helse og andre viktige områder i ungdoms liv og utvikling.

Vi ønsker at helseministeren og øvrige politikere gjør et skikkelig løft for ungdomshelsen! Gi oss mulighet til å utvikle og samarbeide om bedre tilpassede og mer koordinerte tjenester til ungdom. Flere står klare til å bygge opp lavterskeltilbud med høy kompetanse. En koordinert satsing både på tilbud i førstelinjen og i spesialisthelsetjenesten vil være forebyggende og gi god faglig hjelp for psykiske plager og lidelser hos barn og unge og deres familier.