Tett forhold mellom tarm og lever

Mennesket og bakteriene er avhengige av hverandre. Bakteriene trenger mennesker for å leve, og vi trenger bakteriene for å bryte ned maten vi spiser og for å trene oss opp til å tåle de "farlige bakteriene", skriver Martin Kummen, som sammen med teamet sitt på Oslo universitetssykehus, forsker på hvordan tarmbakterier arter seg hos syke mennesker kontra friske. (Foto: Wikimedia Commons)
Mennesket og bakteriene er avhengige av hverandre. Bakteriene trenger mennesker for å leve, og vi trenger bakteriene for å bryte ned maten vi spiser og for å trene oss opp til å tåle de "farlige bakteriene", skriver Martin Kummen, som sammen med teamet sitt på Oslo universitetssykehus, forsker på hvordan tarmbakterier arter seg hos syke mennesker kontra friske. (Foto: Wikimedia Commons)

Av Martin Kummen, doktorgradsstipendiat ved Oslo Universitetssykehus

Vi blir alle født nakne inn i denne verden. Helt sterile er vi faktisk, uten en eneste bakterie på kroppen. I løpet av svært kort tid etter fødselen, blir vi derimot erobret – eller kolonisert som det heter – av tusenvis av milliarder av bakterier. Disse bærer vi med oss resten av livet.

Disse bakteriene er til stede på store deler av kroppen vår; huden, munnen, tennene, hele tarmsystemet vårt. Ja, til og med i lungene våre er det masse bakterier. For det er faktisk slik at de aller, aller flest bakterier er snille – og overhode ikke gjør noen skade på kroppen vår. Snarere tvert imot.

Sammen lever nemlig vi mennesker og disse bakteriene i det man i biologien kaller for en symbiose, et gjensidig nyttig samliv. Uten oss ville bakteriene dødd, og uten bakteriene ville vi klart oss dårlig. For eksempel hjelper de oss å bryte ned deler av maten. De produserer enkelte typer fett som kroppen trenger og som vi ikke klarer å lage selv. Og de er med på å trene opp immunforsvaret vårt – som vi så kan bruke til å bekjempe de ”farlige” bakteriene.

PSC – den vanligste årsaken til levertransplantasjon

Etter hvert har man blitt klar over at bakteriene vi bærer på kan spille en rolle i flere kroniske sykdommer.

Doktorgradsstipendiat Martin Kummen har tatt 600 prøver av tarmfloraen hos friske og syke mennesker. Målet er å finne ut på hvilken måte tarmbakteriene har betydning for forskjellige kroniske sykdommer. (Foto: OUS)
Doktorgradsstipendiat Martin Kummen har tatt 600 prøver av tarmfloraen hos friske og syke mennesker. Målet er å finne ut på hvilken måte tarmbakteriene har betydning for forskjellige kroniske sykdommer. (Foto: OUS)

Tarmfloraen er et samlebegrep på alle bakteriene i tarmen. Til nå har man påvist at tarmfloraen er forskjellig hos pasienter med sukkersyke, betennelse i tarmen, revmatisme og hjertesykdom, sammenlignet med friske folk.

Et viktig spørsmål er selvsagt om endringene kommer som følge av sykdommene, eller om endringene i tarmfloraen er med på å forårsake sykdommene. Dette forskes det for tiden mye på.

Derfor besluttet vår forskergruppe på Rikshospitalet å undersøke hvordan tarmfloraen arter seg i en sykdom som vi har forsket på i snart 30 år (hold deg fast); primær skleroserende cholangitt. Dette navnet, som er nesten umulig å si fort – i alle fall ti ganger etter hverandre, forkorter vi ofte til PSC.

Gallegangene som blir hardt angrepet i denne sykdommen, finner vi i leveren. PSC er da, kort fortalt, en sykdom som vi ikke vet årsaken til (primær) som gir betennelse i og rundt gallegangene våre (kolangitt), og som skaper arrdannelse (sklerose).

Det er en alvorlig sykdom i den forstand at man ikke har klart å finne noen behandling for den. Heller ingen medisiner som kan bremse sykdommens utvikling. På grunn av dette vil leveren hos de fleste med PSC bli stadig sykere, til den ikke fungerer lenger og man vil trenge en ny. Til sammen har dette ført til at PSC har blitt den vanligste årsaken til levertransplantasjon i Norge i de siste årene.

Tett forhold mellom tarm og lever

Grunnene til at vi ved Norsk senter for PSC ble interessert i tarmfloraen er mange. Viktigst er kanskje det tette forholdet mellom tarmen og leveren vår.

For det første har fire av fem som lider av PSC også en kronisk betennelse i tarmen sin. For det andre produserer bakteriene i tarmen flere gallestoffer som vi mennesker ikke klarer å produsere selv. Disse gallestoffene tas opp i kroppen og skilles så ut igjen av leveren gjennom gallegangene. Det er disse gallegangene som blir betente hos mennesker med PSC.

At tarmbakteriene har betydning for denne sykdommen, på en eller annen måte, tror vi derfor er sannsynlig. Men for forskere holder det ikke å tro, man må kunne vise det! Derfor har vi samlet inn nesten 600 prøver fra friske og syke deltagere.

I første omgang ønsker vi å se om tarmfloraen er forskjellig hos friske og hos mennesker med PSC. Hvis den viser seg å være det, vil vårt neste spørsmål bli om tarmfloraen påvirker forløpet av sykdommen og om den eventuelt endrer seg over tid. På sikt vil man kanskje kunne undersøke om det går an å påvirke tarmfloraen til nytte for pasientene i en form for behandling.

Kanskje ligger både svar på hvorfor sykdommen oppstår og behandlingsmetoder hos tarmbakteriene?

 

Martin Kummen er doktorgradsstipendiat ved Norsk senter for PSC, Kreft-, kirurgi- og transplantasjonsklinikken ved Oslo universitetssykehus og ved Univsersitetet i Oslo.

Han er også medlem av forskningsgruppene NoPSC og GEMI-gruppen: Genomikk og metagenomikk ved inflammasjonssykdom ved OUS/UIO.