Tekst: Tone Tønjum, professor og overlege, Avdeling for mikrobiologi, Universitetet i Oslo (UiO) og Oslo universitetssykehus (OUS),, Fredrik Müller,  Fredrik Müller, avdelingsleder og professor, Avdeling for mikrobiologi OUS/UiO, leder TTA og Jessica Lönn-Stensrud, PhD i mikrobiolog, Koordinator i TTA, Oslo universitetssykehus.

Foto: OUS

Overforbruk av antibiotika har ført til at mange bakterier har blitt motstandsdyktige, eller resistente mot medisinen. Med ferske midler fra Oslo universitetssykehus (OUS) og Helse Sør-Øst er forskningsnettverket TTA (Turning the Tide of Antimicrobial resistance), i gang med forskning på antibiotikaresistens, nettverksbygging og kunnskapsdeling.

Vi vet at all bruk av antibiotika, både riktig og feil, gir utvikling av resistens. Vi vet også at utviklingen av ny antibiotika går på sparebluss. Det ligger derfor i sakens natur at vi må se på antibiotika som en ikke-fornybar ressurs. Den må beskyttes og spares på, slik som andre ikke-fornybare ressurser. I dag dør 25.000 personer i Europa og mer enn 700.000 personer på verdensbasis hvert år, som følge av bakterier vi ikke har effektive antibiotika mot.

Hva er antibiotikaresistens?

Vi har bakterier overalt rundt oss: i vannet, i jorden, i maten og på huden. De aller fleste bakterier er helt ufarlige, men noen få gjør oss syke. I dag bruker vi antibiotika for å ta knekken på de bakteriene som gjør oss syke. Dessverre er det ikke lenger alle bakterier som lar seg påvirke av denne behandlingen. I stedet for å drepe bakteriene, har overforbruk av antibiotika ført til at mange av bakteriene har blitt motstandsdyktige, eller resistente.

Antibiotikaresistens har utviklet seg over tid. Gjennom naturlige prosesser deler bakteriene arvemateriale (DNA) med hverandre. De har også andre triks for å beskytte seg og bli overlevelsesdyktige. Utviklingen av beskyttelsesmekanismene skyter nemlig fart når bakteriene blir utsatt for endringer og trusler, som eksempelvis antibiotika. Tilslutt har de blitt så lure at behandling med antibiotika ikke lenger har en ødeleggende virkning på dem. Infeksjoner som tidligere var ufarlige fordi de kunne behandles med antibiotika, kan nå være dødelige.

Det er dette som er antimikrobiell resistens (AMR). Og fordi flere og flere bakterier nå er resistente mot antibiotika, representerer AMR en stor og økende trussel mot både lokal og global helse og er en enorm belastning for helsevesenet og samfunnsøkonomien.

Foreløpig er det fortsatt en lang vei å gå for å finne en løsning på dette problemet. TTA jobber i dag aktivt for å samle nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer i kampen mot AMR. Siden problemet er både globalt og komplekst må så å si alle på banen og vi må jobbe interdisiplinært og landsoverskridende for å finne de gode løsningene.

27.-28. april arrangerte TTA en internasjonal konferanse der alt fra de store etiske spørsmålene til de mer spesifikke forskningsutfordringene ble tatt opp. Flere presentasjoner handlet om hurtigdiagnostikk, da det er viktig å få en rask identifisering av sykdomsfremkallende mikrober. Da kan riktig behandling raskt startes opp og dermed korte ned på behandlingstiden, noe som igjen bidrar til å redusere unødvendig bruk av antibiotika.

Et annet tema var nye antibiotika. Det finnes mange spennende substanser i laboratoriene rundt i verden, men det er en lang, krevende og kostbar prosess før slike nye stoffer eventuelt kan bringes frem til ferdige medikamenter.  Tuberkulose, som i dag

er en stadig økende trussel i store deler av verden, og mangelen på behandlingsmuligheter av tuberkulose var også tema for flere andre foredrag og diskusjoner.

AMR er ikke bare en medisinsk utfordring, den stiller oss også foran vanskelige etiske valg. Her ble den etiske utfordringen for den foreskrivende legen drøftet: Hvem skal det tas hensyn til – den nåværende pasienten eller fremtidige pasienter? Min interesse som pasient stemmer ikke alltid overens med resten av samfunnets interesse. Det å ta antibiotika kan innebære en fordel på et individuelt plan: man blir raskere frisk til en tilsynelatende veldig liten kostnad, siden antibiotika er et legemiddel med få bivirkninger. Dette betyr at mange individer vil ta antibiotika, og med det øker risikoen for resistensutvikling.

Fakta om forskningsnettverket TTA, Turning the Tide of Antimicrobial resistance:

Nettsted: http://ous-research.no/amr/

Opprettet av: Leder Fredrik Müller, avdelingsleder og professor, Avdeling for mikrobiologi (MIK), OUS/UiO, Dag Berild, overlege og professor, Infeksjonsmedisinsk avdeling, UiO/OUS,Tone Tønjum, professor og overlege, MIK, UiO/OUS og en lang rekke kolleger. Müller var hovedsøker ved OUS-utlysningen for AMR tematisk område og forvalter forskningsmidlene for TTA.

Består av: OUS: Klinikk for laboratoriemedisin, Medisinsk klinikk, Barne- og ungdomsklinikken, Klinikk for kirurgi, inflammasjonsmedisin og transplantasjon, Kreftklinikken, Ortopedisk klinikk; Diakonhjemmet sykehus, AHUS, Vestre Viken sykehus, UiO, FHI, K-res, UiT og internasjonale samarbeidspartnere.

Jobber med: Nytt nettverk opprettet for å bidra til bekjempelsen av antimikrobiell resistens. TTA ønsker en helhetlig tilnærming med innovative forebyggende og terapeutiske tiltak sammen med utvikling av ny diagnostikk og terapi for å bekjempe AMR.