Tekst: Jo Kramer-Johansen, overlege Nasjonal kompetansetjeneste for prehospital akuttmedisin (NAKOS), Oslo universitetssykehus, Tonje Birkenes, seniorforsker Laerdal Medical, og Camilla Hardeland, post doc. NAKOS.

I akuttmedisin handler det om minutter og sekunder. Noen har falt om og er bevisstløse – det er oftest en du kjenner og kanskje en i din nærmeste familie, og du vet at nå er det opp til deg å gjøre de rette tingene. Men hvordan var det nå igjen? Kan jeg gjøre noe feil og gjøre vondt verre? Usikkerhet og tvil kan utsette livsviktige førstehjelpstiltak.

De fleste i Norge vet at om noen er alvorlig syke eller skadet, skal de ringe medisinsk nødtelefon på 1-1-3. Men visste du at de som svarer, ikke bare sender en ambulanse, men også bidrar til å redde liv og helse ved å hjelpe deg å gjenkjenne de alvorligste tilstandene og starte riktig førstehjelp?

I Prehospital klinikk forsker vi på hvordan nødsamtalene mellom innringer og 1-1-3 kan bli bedre, og hvordan både publikum og de som svarer i telefonen kan øve for å få til god kommunikasjon om det viktigste.

Hva blir du spurt om når du ringer 1-1-3?

Operatørene på 1-1-3 bruker Norsk indeks for medisinsk nødhjelp som sitt hjelpemiddel for å stille de rette spørsmålene og for å prioritere riktig hjelp til alle pasientene som ringer. Norsk indeks har en felles startside med følgende spørsmål:

Hvor er pasienten?
                - Adresse, kommune, GPS-posisjon
                - Hvis du ringer fra en fasttelefon, vil operatøren be deg bekrefte at pasienten er på den adressen telefonen er registrert på

Kan jeg nå deg på dette telefonnummeret; 123 45 678?
                - Hvis du legger på ved en feil, må 1-1-3 kunne få tak i deg igjen

Hva har skjedd?
                - Prøv å gi en kortfattet og tydelig beskrivelse av pasientens tilstand og hva som har skjedd. Hvis operatøren gjenkjenner noen nøkkelord, kan ambulansen sendes ut allerede mens dere snakker sammen!

Er pasienten våken/kan du vekke pasienten?
                - En som er bevisstløs, lar seg ikke vekke på vanlig måte

Puster pasienten normalt?
                - Normal pust er rolig og jevn, uten snorkelyder og med synlig bevegelse i mage og brystkasse
                - For å sjekke at pusten er normal må du kunne holde frie luftveier. 1-1-3 kan gi deg veiledning over telefon i frie luftveier.

Det er fem tilstander i akuttmedisinen der tiden fram til behandling er spesielt viktig for resultatet; akutt hjerteinfarkt, hjerneslag, alvorlige pusteproblemer, hjertestans og alvorlige ulykker. Når du ringer 1-1-3 og har mistanke om at det er alvorlig, hjelper operatøren deg videre med å stille spørsmål for å gjenkjenne blant annet disse tilstandene. Allerede mens dere snakker sammen, kan en av de andre som jobber på 1-1-3 varsle ambulansen, slik at ingen tid går til spille ved at du gir gode svar på spørsmålene.

Hjertestans

I to doktorgradsprosjekter har vi sett nærmere på tilstanden hjertestans. Ved hjertestans pumper ikke lenger hjertet blod til kroppen og pasienten blir raskt bevisstløs, men kan fortsette å gispe eller ha unormal pust i flere minutter. Uten behandling vil alle med hjertestans få irreversible hjerneskader i løpet av få minutter og ikke være til å redde. Dersom noen raskt skjønner at det er hjertestans og begynner med hjerte- og lungeredning øker sjansene for at det tross alt kan gå bra. I noen studier finner de 2- eller 3-doblet sjanse for overlevelse sammenliknet med om det ikke startes hjerte- og lungeredning før ambulansen ankommer. Derfor er det så viktig at 1-1-3 hjelper innringer å gjenkjenne hjertestans og veileder innringer i å starte og gi god hjerte- og lungeredning.

I det første prosjektet studerte vi legfolk som ikke hadde helsebakgrunn. Her så vi på kvaliteten på hjerte- og lungeredning i en simuleringstest hvor de gjorde hjerte- og lungeredning på en dukke og kunne ringe til medisinsk nødtelefon med sin egen telefon.

Vi fant at dersom de hadde trent og forberedt seg på å snakke med 1-1-3 ved hjelp av høyttalerfunksjonen på sin egen telefon, kom de raskere i gang med hjerte- og lungeredning og gjorde det med bedre kvalitet. Videre fant vi at dersom også 1-1-3 operatøren brukte et standardisert manuskript som inkluderte mer veiledning, ble det også bedre. Men aller best ble det i de parene hvor både innringer og operatør brukte den nye opplæringen!

I det andre prosjektet, jobbet forskerne tett med 1-1-3 sentralene i Oslo/Akershus, Østfold og Vestfold/Telemark. Gjennom å lytte på opptak av nødsamtalene, fant vi ut hva som kunne hindre nettopp gjenkjenning og veiledning – ofte var det enkle spørsmål som ble stilt, men på en slik måte at innringer likevel ikke forsto dem. Språk var uansett sjelden den viktigste barrieren.

I en oppfølgingsstudie gjennomførte de ansatte på 1-1-3 et tilsvarende opplæringsprogram som legfolkene hadde gjort, hvor de selv fikk prøve seg som både innringere og operatører mens de simulerte nødsamtaler. Etterpå viste en ny gjennomgang av nødsamtalene at operatørene hadde forbedret seg både på å gjenkjenne hjertestans og på å gi veiledning til innringer.

Til sammen gir disse to prosjektene viktig inspirasjon til forbedring av det første teamet av livreddere – innringeren og 1-1-3-operatøren. Det gir effekt å forberede seg på samtalen til 1-1-3 som mange kanskje gjør bare noen få ganger i livet, og det gir effekt å gjennomføre enkle opplæringstiltak blant de ansatte. Opplæring og trening i det å ringe til 1-1-3 og vite hva du blir spurt om og få trygghet ved å vite at de ansatte der kan hjelpe deg å finne ut om det er alvorlig og også gi god veiledning i effektiv førstehjelp, må bli en del av alle førstehjelpskurs.

Sammen redder vi liv

I den nasjonale dugnaden «Sammen redder vi liv» samarbeider frivillige organisasjoner, Gjensidigestiftelsen, fagrådene Norsk resuscitasjonsråd og Norsk førstehjelpsråd, Helsedirektoratet og Helse- og omsorgsdepartementet om å lage en felles førstehjelpsstrategi for å redde 200 flere liv per år i Norge ved å forbedre publikums opplæring og innsats ved medisinske nødstilfeller.

Strategien omfatter opplæringstiltak rettet mot ulike publikumsgrupper (skolen, arbeidslivet, pensjonister) og 1-1-3 sentralene, men også nye teknologiske løsninger rettet mot publikum (forenklet opplæring og smart rådgivning ved hjelp av mobiltelefonen) og 1-1-3 (kartvisning av tilgjengelige hjertestartere fra Hjertestarterregisteret, multimediale kommunikasjonsmuligheter).

I tillegg har det også kommet reguleringstiltak som kan gi mer konkrete offentlige føringer for felles og kvalitetssikret innhold i førstehjelpsopplæringen og krav til livredderne (akutthjelpere).

«Sammen redder vi liv» ble åpnet av helseminister Bent Høie den 21. februar 2017 og delprosjektene skal utformes slik at de kan få et liv også etter den femårige prosjektperioden. En viktig del av «Sammen redder vi liv» vil være å prøve å måle effekten av tiltakene, derfor er også Norsk hjertestansregister ved Nasjonal kompetansetjeneste for prehospital akuttmedisin (NAKOS) med på dugnaden og vil følge utviklingen av kvalitetsindikatorer for hjertestans.