Vi må lytte og lære for å levere det pasienten trenger

(Illustrasjonsfoto: Colourbox)
(Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Av Kari J. Kværner, leder for Innovasjon ved Oslo Universitetssykehus.

Lytte

Ansiktsuttrykket. Overraskelsen. Gleden som lyser opp. Den som har opplevd et høreapparat bli skrudd på hos et døvt barn, glemmer det aldri. Takket være avansert teknologi og forfinede operasjonsmetoder har cochlea implantat avlivet en etablert sannhet om at døvfødte barn ikke kan utvikle hørsel senere i livet. Det er mulig å lære å høre.

Inspirert av sin døve far ble australske Graeme Clarks livsverk å gi døve hørsel. Kongstanken var å erstatte et ikke-fungerende sneglehus med teknologi for å hjelpe lydsignaler videre til hørselnerven. Doktorgraden hans viste at det var mulig å overføre lydsignaler gjennom skallen til en elektrode i sneglehuset. Men fortsatt var veien lang. Hvordan skulle han få elektroden langt nok inn i sneglehusets ganger? Gjennombruddet i forskningen kom da oppfinneren klarte å tre et mykt strå inn i et sneglehus på stranden. Med gresstrå som metafor ble det konstruert en elektrode med myk spiss og økende stivhet og i 1978 ble første pasient operert.

Se gjerne den fantastiske forvandlingen hos en 7 uker gammel gutt som får høreapparat for første gang.

Lære

Av og til er tilbakeblikk nødvendig. Hjerteinfarktbehandling var ensbetydende med tre uker på sykehus. I dag tar det 60 minutter fra smerter i brystet til utblokking. Tabletter heler magesåret der kirurgens kniv tidligere var en nødvendighet, og avanserte operasjoner gjøres i dag med kikkhullskirurgi. For å gi læring må forskning og klinisk kunnskap kommer til nytte.

Levere

Når globale utfordringer møter behov - hva bringer morgendagen? Aldrende befolkning, flere kronisk syke og økte forventinger til nye helsetjenester er globale utfordringer. Jeg ser for meg at nye trender fører til forebygging og behandling av kronikere utenfor sykehus. Apper og selvmonitorering vil gi fastlegene en annen rolle som rådgiver og hjelper. Diagnostisering og kronikerbehandling kan like gjerne skje utenfor sykehusene.

Lytte, lære og levere

Dagens ledere skal inspirere, fornye og sikre bærekraftig innovasjon. Det krever omstillingsvilje og evne og vilje til å lytte og lære av pasienter og ansatte. Visjonen for Helseomsorg21 er kunnskap, innovasjon og næringsutvikling for bedre folkehelse. Vi trenger næringsliv og gründere.

Kunnskapsministeren løfter helse som ett av seks satsingsområder. Forskning og innovasjon er til for å skape endring som blir nyttiggjort. Nå har Oslo universitetssykehus fått et Senter for Forskningsdrevet Innovasjon (SFI, C3 – Centre for Connected Care – Accelerating adoption and diffusion of patientcentric innovations.) Det kan plassere sykehuset i fremste rekke av innovative sykehus i verden. Senterets mål er å sette pasienten i stand til å ta styring over egen helse og behandling. Som mangeårig leder av Innovasjonsseksjonen i Oslo universitetssykehus og professor i helseinnovasjon, brenner jeg for på å bygge infrastruktur for innovasjon – på lik linje med forskningen.

Lydhørhet

Det går an å lære å lytte. Morgendagens lyttepost går gjennom teknologi og nettverkssamarbeid på tvers av fagmiljøer og sektorer. Norge har et fortrinn i høy kompetanse og er gode brukere av teknologi. Vi må lytte og lære for å levere det pasienten trenger for å være sjef i eget helseliv.