Stine Benjaminsen på feltarbeid i Lofoten. Hun tar mastergrad i marin økologi og ressursbiologi, og er svært opptatt av hvilke effekter plast kan ha på naturen.(Foto: Adrian Kjellin)
Stine Benjaminsen på feltarbeid i Lofoten. Hun tar mastergrad i marin økologi og ressursbiologi, og er svært opptatt av hvilke effekter plast kan ha på naturen.(Foto: Adrian Kjellin)

Stor interesse for forskning på plastforurensing

Published

Verdens arktiske hovedstad, Tromsø, er blitt enda større innen forskning og studier på klima og miljø. Framsenteret opplever at flere studenter ønsker å studere plastforurensning i nordområdene.

Plastforsøpling er et globalt problem og en trussel mot arktiske økosystemer. I fjor sommer ble Framsenteret utvidet med tre nye laboratorier. De har nå har plass til mer forskning og flere studenter innen emnet.

Dorte Herzke, som er seksjonsleder og seniorforsker på Framsenteret, mener at den store pågangen fra kvalifiserte og interesserte studenter vil gi bedre forskere på lang sikt.

Nå starter senteret snart opp det nye forskningsprogrammet Plast i Arktis. I dette skal forskere og studenter kartlegge omfanget av forsøpling av plast og mikroplast i Arktis i samarbeid med en rekke andre forskningsinstitusjoner og klimaforskere. Resultatene skal gi ny kunnskap om globale miljøeffekter av plast, slik at næringsliv og politikere kan sette i gang tiltak for å redusere negative effekter av plast.

Geir Wing Gabrielsen, som leder miljøgiftseksjonen ved Norsk Polarinstitutt og underviser i klima ved både UiT Norges arktiske universitet og ved Framsenteret i Tromsø, merker stor interesse fra studenter fra inn- og utland. Han forteller at det er stor kunnskapsmangel knyttet til plastforurensningen og derfor viktig å utdanne gode kandidater til forskning, forvaltning og næringslivet i årene som kommer.

Les mer på nettsidene til Framsenteret