– Nå har vi sett nærmere på hvor store områder som ble oversvømt på Østlandet under katastrofen, forteller geolog Fredrik Høgaas til forskning.no.

– Vi tror også vi vet akkurat når flommen inntraff.

Lagde Jutulhogget

Høgaas og kollegene hans la i 2021 fram nye funn om megaflommen på Østlandet i steinalderen.

Flommen for drøye 10.000 år siden viste seg da å være enda større enn forskere tidligere har antatt.

De enorme vannmassene klarte nærmest på et blunk å lage det mektige gjelet Jutulhogget mellom Østerdalen og Rendalen.

LES OGSÅ

Jutulhogget ble til på et blunk

Men hva hendte da megaflommen nådde dagens tettbebygde områder lenger sør på Østlandet?

Dette har åtte forskere tilknyttet Norges geologiske undersøkelse (NGU), NVE og Statsforvalteren i Innlandet sett nærmere på i en ny studie.

På tampen av istiden

Funn av steinredskaper kan tyde på at de første menneskene etablerte seg i Norge for iallfall 11.000 år siden.

Dette var rett etter at istiden tok slutt.

Menneskene som hadde overlevd i Sør-Europa under istiden, begynte å øke i antall og spredte seg over et mye større område.

Til Østlandet i Norge kom folk trolig med båter opp langs en innbydende skjærgård i dagens Sør-Sverige. Folk kan også ha kommet østfra.

Da megaflommen rammet Østlandet, hadde mennesker levd her i omtrent tusen år.

En gigantisk innsjø flommet ut

Det var den gigantiske innsjøen Nedre Glomsjø – med et volum dobbelt så stort som dagens Mjøsa – som plutselig sprengte seg gjennom en enorm isbrekappe.

Brekappen som demte opp Nedre Glomsjø, strakte seg nesten helt til Elverum. Her fosset vannet brått ut.

Vannet styrtet ned langs Østerdalen mot Østlandet.

Isfjell kom seilende og satte seg fast og lagde dype furer i leirslettene rundt Vormsund.

På Romerike er terrenget ganske flatt. Vannet spredte seg her utover i det som den gangen var ei havbukt.

Vannstanden steg «bare» 35-40 meter.

Steg 55 meter over Kongsvinger

Mot Kongsvinger i øst gikk det enda hardere for seg.

Her herjet vannet opp mot 85 meter over dalbunnen, mener Fredrik Høgaas og kollegene nå å kunne slå fast.

– Vi tror at havet sto cirka 170 meter over dagens havnivå den gangen, noe som innebærer at katastrofeflommen førte til en midlertidig stigning i havnivået på 55 meter!

– Samtidig ble enorme mengder med grus, sand og slam spylt ut over landskapet, forteller Høgaas.

Opprinnelsen til «Romeriksmjelen»

Noen dager senere var flomvannet borte.

– Vannstanden ble den samme som før. Men tilbake lå en ødemark av grus, sand og slam, forteller geologen.

De siste to årene har Fredrik Høgaas og kollegene hans sett nærmere på ødeleggelsen i områdene på Østlandet som ble oversvømt av flommen.

– Graver du litt ned i bakken på Romerike, så finner du mange steder et karakteristisk, lyst lag av silt som gjerne kalles «Romeriksmjele».

«Mjelen» eller «mjela» er restene etter flommen, kan Høgaas fortelle oss.

Romeriksmjela er opptil 1,5 meter tykk.

Har kartlagt mjela

Nettopp ved hjelp av mjelas utbredelse har geologene nå presist avgrenset områdene som ble oversvømt av megaflommen, fra Flisa og sørover til Romerike.

De har sporet mjela oppover langs sidene i terrenget. Det har forskerne gjort ved å undersøke sedimenter i forsenkninger.

Høgaas forteller at innsjøer og myrer fungerte som naturlige «sedimentfeller» under megaflommen.

– På bunnen av disse finner vi mye sedimenter fra flommen.

– Vi har jobbet ut fra prinsippet om at sedimentene som vannmassene fraktet med seg, ble avsatt opp til et visst nivå i landskapet. Denne høyden reflekterer flomtoppen. Over dette nivået vil man ikke finne spor etter flomsedimentene.

Slik har forskerne kunnet «lese» hvor høyt flommen gikk i terrenget.

Og de har kunnet rekonstruere hvor store områder som ble oversvømt.

Det ser du på kartet her.

Katastrofen hendte for 10.400 år siden

De røde sirklene du ser på kartet, viser steder rundt Flisa, Kongsvinger og på Romerike hvor geologene har hentet opp sedimentprøver fra innsjøer og myrer.

– Rundt Kongsvinger gikk katastrofeflommen opp mot 225 meter over dagens havnivå.

– På Romerike ble terrenget oversvømt opp til 190 meter over havet.

Forskerne har også saumfart sedimentene på jakt etter bjørkerakler, blader og annet gammelt organisk materiale fra før og etter flommen. Disse er datert ved hjelp av radiokarbon-metoden.

– Dateringene viser at katastrofeflommen fra Nedre Glomsjø skjedde for om lag 10.400 år siden.

Slam la et lokk over Østlandet

– Flommen må ha hatt enorme miljømessige konsekvenser, konstaterer Høgaas.

Et tykt lag av slam la seg som et lokk over hele dette store landskapet på Østlandet.

– Noen steder kan lokket ha vært flere meter tykt. Andre steder var det tynnere. Uansett må det ha ført til store ødeleggelser.

– Enorme områder ble påvirket. Marine økosystemer ble ødelagte, og for strandbundne urinnvånere som høstet og var helt avhengige av havet, ble konsekvensene sannsynligvis store.

– I tillegg må det kanskje tas i betraktning et mentalt perspektiv i et overtroisk samfunn her. Hvem vil vel bo et sted som stadig rammes av naturkatastrofer?

Hva tenkte menneskene?

Høgaas spekulerer på om steinaldermenneskene kan ha forlatt deler av dette området i tiden etter katastrofen.

Både Romerike og mye av landet rundt Oslofjorden kan plutselig ha blitt mye mindre attraktivt som boplasser.

Selv flere år etter Nedre Glomsjø-katastrofen kan folk ha blitt tvunget til å bosette seg helt andre steder på Østlandet.

Isfjell fra Østerdalen langt til havs

LES OGSÅ

Indre Oslofjord har noen av de mest spennende sporene etter steinalder-mennesker i Europa

Flommen hadde en enorm rekkevidde.

Faktisk mente svenske geologer allerede på 1920-tallet at et tykt lag med silt kartlagt nord for innsjøen Vänern, skyldtes tappingen av Nedre Glomsjø.

– Og i studier av marine sedimentkjerner fra Skagerrak, er en spesiell horisont med påfallende mye sand og grus blitt knyttet til utsmelting av gigantiske isfjell som ble fraktet langt ut til havs under hendelsen.

Flomsedimentene vil kunne fungere som en godt datert «hendelses-markør» i sedimentlagfølgene på Østlandet og i områdene rundt, foreslår Høgaas.

—————

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

Referanse:

Fredrik Høgaas m.fl: «Timing and maximum flood level of the Early Holocene35 glacial lake Nedre Glomsjø outburst flood, Norway», Boreas, 2023.