9000 år gamle fiskekroker

Av Anja Mansrud, Kulturhistorisk museum

Fisken har vært en viktig næringskilde gjennom hele forhistorien. De eldste fiskekrokene som er funnet i Norge er over 9000 år gamle. Fiskekrokene forteller historien om hvor mye arbeid som ble nedlagt for å fange fisk i steinalderen.

Mange forbinder nok eldre steinalder eller mesolitikum (9300-4300 f.Kr.) med jakt og sanking.  Mindre kjent er det at fisk også har vært en viktig del av hverdagskosten i eldre steinalder. Fiskebein og fiskekroker er funnet på kystboplasser i Oslofjordsområdet og langs Bohuslänkysten. Dette viser hvor utbredt fiske var i denne tidlige perioden av forhistorien.

Fiskemenyen har vært variert – torsk, lange, kolje, lyr, lysing, sei, makrell og sild er noen av fiskeartene man har spist. Hvorvidt andre fiskemetoder har vært i bruk i dette området vet vi ikke, ettersom det kun er fiskekroker som er kjent.

Brente fragmenter av fiskebein fra Prestemoen 1, en boplass ved Eidangerfjorden i Porsgrunn. Boplassen er datert til cirka 7500 f.Kr. (Foto: Per Persson/KHM)
Brente fragmenter av fiskebein fra Prestemoen 1, en boplass ved Eidangerfjorden i Porsgrunn. Boplassen er datert til cirka 7500 f.Kr. (Foto: Per Persson/KHM)

 

Fiskekrok fra Sande i Vestfold. Den er innkommet som gave «…Funden i Drammens By i Singel, som var indbragt til Byen for at benyttes som Fyld paa dens Fortog, og som var taget i Stranden ved Blindesand yderst paa Odden mellem Drammensfjorden og Sandesogns-Bugten» Den skiller seg fra de øvrige ved å ha en liten mothake og knoppformet snørefeste. Funnkonteksten er usikker og kroken er ikke presist datert, men den er trolig fra steinalder. (Foto: Kirsten J. Helgeland/KHM)
Fiskekrok fra Sande i Vestfold. Den er innkommet som gave «…Funden i Drammens By i Singel, som var indbragt til Byen for at benyttes som Fyld paa dens Fortog, og som var taget i Stranden ved Blindesand yderst paa Odden mellem Drammensfjorden og Sandesogns-Bugten» Den skiller seg fra de øvrige ved å ha en liten mothake og knoppformet snørefeste. Funnkonteksten er usikker og kroken er ikke presist datert, men den er trolig fra steinalder. (Foto: Kirsten J. Helgeland/KHM)

Hva laget man fiskekroker av?

Fiskekrokene som omtales her er datert til 7700-7500 f.Kr., og er blant de eldste som er funnet på kystboplasser i Europa. Fiskekrokene fra eldre steinalder er små, cirka tre cm lange. De er laget av knokler, og ut fra eksperimenter vet vi at mellomfotsbein fra hjort og elg fungerer best til formålet.

Å lage fiskekroker av knokler var en møysommelig og tidkrevende prosess som innebar en stor arbeidsinnsats. Fiskerne måtte først jakte på hjort eller elg for å skaffe råmaterialet. Viltet måtte slaktes og parteres, kjøtt og marg fjernes, og knoklene bløtlegges.

Dyrene ble neppe felt bare for å lage fiskekroker, men man utnyttet alle deler av dyret.

Skaftfragmenter av fiskekroker fra Prestemoen 1 Skien. Boplassen er datert til cirka 7500 f.Kr. (Foto: Kirsten J. Helgeland/KHM)
Skaftfragmenter av fiskekroker fra Prestemoen 1 Skien. Boplassen er datert til cirka 7500 f.Kr. (Foto: Kirsten J. Helgeland/KHM)
Øverst: Brente fragmenter av fiskekroker, datert til cirka 7500 f.Kr. Nederst: beinrester etter produksjon av fiskekroker. (Foto: Kirsten J. Helgeland/KHM)
Øverst: Brente fragmenter av fiskekroker, datert til cirka 7500 f.Kr. Nederst: beinrester etter produksjon av fiskekroker. (Foto: Kirsten J. Helgeland/KHM)

Hvordan ble fiskekrokene fremstilt?

Av en mellomfotsknokkel fra hjort eller elg kan vi få frem en langsmal beinplate. I beinplaten borrer man et hull, og skjærer ut et V-formet stykke.

Til dette arbeidet benyttes flint eller andre skarpe redskaper av stein. Delen som blir igjen danner kroken og skaftet. Deretter skjærer man inn to hakk på undersiden og bryter løs kroken. Kroken må deretter slipes til, og det ble laget små hakk til å feste linen.

Både beinbiten som blir brutt løs og den V-formede biten har et karakteristisk utseende. Det er derfor mulig å kjenne dem igjen blant små fragmenter av bein som finnes på boplassene.

Morten Kutschera i arbeid med å lage en fiskekrok av hjortebein. Hullet er borret, og han holder på å skjære ut selve kroken. Den firkantede biten som sitter ytterst til høyre på knokkelen vil bli et karakteristisk restprodukt. (Foto: Nicole Brody)
Morten Kutschera i arbeid med å lage en fiskekrok av hjortebein. Hullet er borret, og han holder på å skjære ut selve kroken. Den firkantede biten som sitter ytterst til høyre på knokkelen vil bli et karakteristisk restprodukt. (Foto: Nicole Brody)
Figur som viser hvordan fragmentene utgjør deler av fiskekroker. (Illustrasjon: Per Persson/KHM)
Figur som viser hvordan fragmentene utgjør deler av fiskekroker. (Illustrasjon: Per Persson/KHM)

I utstillingen KOLLAPS – Menneske i en uforutsigbar verden på Kulturhistorisk museum, viser vi frem fiskekroker fra eldre steinalder.

Replika av fiskekrok laget av Morten Kutschera. (Foto: Nicole Brody)
Replika av fiskekrok laget av Morten Kutschera. (Foto: Nicole Brody)

Teksten er oppdatert 11.05.17 kl. 10:40.

Forslag til videre lesning:

Bergsvik, K A. 2016. Fiske i eldre steinalder på Vestlandet. Årbok for Universitetsmuseet i Bergen 21:6-14.

Mansrud, A. 2014 Mobil eller bofast? Erverv, landskap og mobilitet i mellommesolittiske kystsamfunn i Øst-Norge (8300-6300 f. Kr.). Norsk Maritimt Museums Årbok 2013:67-108.

Mansrud, A. 2017. Untangling social, ritual and cosmological aspects of fishhook manufacture in Middle Mesolithic Coastal Communities of NE Skagerrak. International Journal of Nautical Archaeology 46:1-16.

Persson, P. 2014 Prestemoen 1. En plats med ben från mellanmesolitikum, I Vestfoldbaneprosjektet. Arkeologiske undersøkelser i forbindelse med ny jernbane mellom Larvik og Porsgrunn kommune. Bind 1. Tidlig- og mellommesolittiske lokaliteter i Vestfold og Telemark, S. Melvold og P. Persson (red.), s. 202-227.  Portal Forlag, Kristiansand.

Solheim, S. og P. Persson 2016 Marine adaptation in the Norwegian Middle Mesolithic. I Marine Ventures. Archaeological Perspectives on Human-Sea Relations, H. B. Bjerck, H. M. Breivik, S. E. Fretheim, E. L. Piana, B. Skar, A. M. Tivoli og A. F. J. Zangrando (red.), s. 261-276. Equinox Publishing, Sheffield.