Av Svein Vatsvåg Nielsen, Kulturhistorisk museum

Å pusle sammen flintbiter kan gi ny og spennende kunnskap om hvilke valg steinaldermenneskene foretok seg i hverdagen. Hvordan lagde de redskapene sine, og hvor lange reiser ble redskapene med på før de til slutt havnet i jorden? For arkeologer i 2017 er steinalderen på mange måter et gigantisk puslespill.

Såkalte flekker av flint finner vi på de fleste steinalderboplassene vi undersøker. En flekke er en avlang bit eller avslag med parallelle sidekanter som er blitt slått av en større flintkjerne. Man tenker sjeldent over det, men flintflekker ble altså produsert i Norge i over 7000 år, helt fra de første innvandrerne kom for omtrent 11 000 år siden og til og med slutten av steinalderen for 3800 år siden. For steinaldermenneskene var flekkene de mest hverdagslige redskapene de hadde, like vanlige som kniver, pilspisser og skinnskrapere. De ble blant annet brukt til kutting og gravering, og var ofte et svært personlig redskap. Slik sett er det ikke rart at flekkene var ettertraktet vare.

Selv om arkeologer finner flintflekker fra alle periodene av steinalderen, ser vi at de lengste flekkene ble laget i neolitikum, eller yngre steinalder, som er den siste fasen av steinalderen. Yngre steinalder varte fra ca. 3900 til 1800 før vår tidsregning, og det var i denne perioden at jordbruk og fehold for første gang ble introdusert her til lands. De lange flekkene fra denne perioden er funnet flere steder langs kysten av Østlandet og Sørlandet, men det er særlig to funn som skiller seg ut, det ene fra gården Bjørkestøl i Vest-Agder og det andre fra Nordlien i Aust-Agder. Gjenstandene fra Bjørkestøl og Nordlien ble ikke funnet av arkeologer, men av lokale gårdsarbeidere som valgte å sende dem inn til Oldsaksamlingen i Oslo.

Historien om funnene fra Bjørkestøl og Nordlien starter i 1937. Museet mottok da et brev fra lærer Hans Olsen i Kristiansand som skrev:

«Bror min, Anners, fann under arbeid i ein potetåker 22 flintesteinar som han meiner må vera tilhogde. Dei minner om steinknivar. Eg legg ved det risset han sende meg.»

Vedlagt i brevet var en blyanttegning som viste omrisset av en usedvanlig lang flintflekke.

Senere, i 1949, mottok museet enda et brev, denne gangen fra en Th. Resen-Fellie, som skrev:

«Jeg tillater meg med dette å meddele at det i denne måneden under prøvegraving etter grus (…) på Sandnes i Søndeled ble funnet en del smale flintsteiner ca. 10-12 cm lange, sannsynligvis gamle pilespisser.»

Ved Oldsaksamlingen ble funnene fra Bjørkestøl og Nordlien katalogisert og pakket ned i museets magasin hvor de fortsatt oppbevares.

Ny forskning på gamle funn

I sammenheng med forskningen på Kulturhistorisk Museum ble flintflekkene fra Bjørkestøl og Nordlien nylig tatt frem i lyset igjen. Analysen som ble gjort viste noe besynderlig, nemlig at det var påfallende likhetstrekk mellom funnene. Størrelsen på flekkene var forholdsvis like, flinttypen var den samme, i tillegg til at de så ut til å være produsert med samme teknikk. Kunne det tenkes at de opprinnelig var blitt slått av den samme flintkjernen i steinalderen? For å undersøke dette nærmere ble det gjort et forsøk på å pusle sammen gjenstandene.

Flekkene fra steinalderen ble opprinnelig slått av fra større kjerner, og hvis man har alle flekkene fra én kjerne tilgjengelig foran seg, så kan man føye dem sammen igjen, som et puslespill. Dette ga spennende resultater, for flere av flekkene fra Bjørkestøl og Nordlien passet faktisk sammen, enda de var funnet 82 kilometer fra hverandre! De stammet utrolig nok fra samme kjerne! Ble de kanskje også laget av samme person? 

Det er svært uvanlig at gjenstander som er funnet så langt fra hverandre kan pusles sammen, slik som flekkene fra Bjørkestøl og Nordlien. Men når det lar seg gjøre kommer vi enda tettere på fortidsmenneskene, og vi får et bedre grunnlag til å tolke og forstå hvordan de levde.

Referanse: 

Nielsen, S. V. 2017 Long blades and Phantom Cores: A Case of Long-Distance Stone Tool Refitting (Southern Norway). Lithic Technology 2017. DOI: 10.1080/01977261.2016.1268994.