Av Hanne Lovise Aannestad, Kulturhistorisk museum

I Kulturhistorisk museums samlinger er det mange nøkler datert til vikingtid, og flertallet av disse stammer fra graver. Men hvorfor fikk enkelte personer med seg nøkler i graven, og hvilken symbolsk betydning hadde disse nøklene?

Å finne en nøkkel

Høsten er en travel tid på Kulturhistorisk museum. Da kommer de fleste oldsaker inn, både fra arkeologiske utgravninger og fra andre aktiviteter i dyrket mark. I de siste årene også i økende grad fra metallsøkervirksomhet.

Senhøsten 2003 var intet unntak. Fra gården Gjerdal i Røyken kommune ble det innlevert et fragment av en nøkkel av kobberlegering fra vikingtid. Kun den nedre delen av nøkkelen var bevart; stilk og nedre del av håndtak. Skjæret, den delen man vrir eller løfter låsmekanismen med, var borte. Likeledes var store deler av håndtaket brutt av.

Imidlertid var det mulig å se at nøkkelen hadde vært utsmykket med dyreornamentikk; på hver side av overgangen mellom stilk og håndtak var det forsterkninger i form av stiliserte dyrehoder. Ut fra form og ornamentikk var det derfor mulig å si at denne nøkkelen var av en type som ofte finnes i graver fra vikingtid, 800–1000 e.Kr.

Å finne de resterende fragmentene av ødelagte oldsaker på et jorde hvor det i mange år har foregått intensiv jordbruksvirksomhet, kan karakteriseres som å finne nåler i en høystakk. Likevel var det det som skjedde. Våren etter fant den samme metallsøkeren håndtaket til nøkkelen og leverte det raskt til museet slik at det nå var mulig å rekonstruere nesten hele den opprinnelige formen. Håndtaket var dråpeformet, med en blanding av geometrisk ornamentikk og dyreornamentikk og bekreftet dateringen til vikingtid.

Nøkkelen som symbol

Hvilken betydning hadde nøklene i vikingtid? Nøkkelen fra Røyken kan gi oss en pekepinn.

Håndtaket har et hull øverst, som opprinnelig har hatt en snor av skinn eller tekstil. Dette viser at nøkkelen var festet til drakten, kanskje i beltet eller på brystet sammen med andre smykker og bruksgjenstander.

Dette peker mot at nøkkelen, i tillegg til å være et praktisk redskap, også har vært et symbol knyttet til en spesifikk sosial rolle eller funksjon.

De norrøne kildene; eddadikningen, sagaer og lovtekster som ble nedskrevet i tidlig middelalder, på 11- og 1200-tallet, kan hjelpe oss å forstå hva nøklene fra vikingtid symboliserte.

Et av de mest kjente eddadiktene, Trymskvadet, forteller om krigsguden Tor som må ta tilbake hammeren Mjølner som jotnen Trym har stjålet. Diktet beskriver hvordan Tor må kle seg ut som Frøya i brudeskrud for å lure jotnene.

Så bandt de på Tor da

brudelinet

og det breide Brisingasmykket,

lot nøkkelknippet

klinge fra beltet

og kvinneklær om kne falle.

Vi ser her at nøklene er en del av utstyret som Tor må kle på seg for å overbevise jotnene om at han er kvinne. Trymskvadet er en av flere kilder som knytter nøkler sammen med spesifikke kvinneroller.

Nøkler og makt

Den norrøne litteraturen har vært inspirasjon til det kjente bildet av vikingtidens mektige husfruer med nøkler i beltet, men de arkeologiske funnene viser imidlertid at både menn og kvinner kunne forvalte nøklene. På et mer praktisk nivå er nøklene gjenstander som gir adgang til noe som for andre ikke er tilgjengelig.

Norrøne lovtekster viser at i tidlig middelalder symboliserte nøkler kontroll over husholdets ressurser. Dette var en etablert praksis som trolig bygget på eldre sedvaner. Nøklene som ble gitt som gravgaver i vikingtid symboliserer kanskje at den døde, uavhengig av kjønn, hadde en rolle knyttet til makt, eierskap og kontroll.

Økningen av nøkkelfunn i vikingtid kan da tolkes som et uttrykk for at adgangskontroll og personlig eierskap fikk en større betydning enn det hadde hatt i tidligere perioder.

Vikingtidens nøkler og nøkkelproduksjon

Vi finner nøkler som en del av gravfunn så langt tilbake som eldre jernalder, i perioden som kalles folkevandringstid, 400–600 e. Kr. I vikingtid blir nøkler av både jern og kobberlegering utbredt i gravfunn og på boplasser i hele Skandinavia. Nøkler er funnet i både mannsgraver og kvinnegraver, men flertallet er funnet i kvinnegraver.

Totalt er det funnet cirka 75 nøkler av kobberlegering og 170 nøkler av jern fra vikingtid i Østlandsområdet. Nøklene av kobberlegering har alle en unik form og vi vet derfor at dette ikke var masseproduserte gjenstander.

Nøklene ble laget enkeltvis av dyktige finsmeder som også laget smykker og andre gjenstander i bly, kobberlegering, sølv og gull. Nøklene ble støpt ved at det smeltede metallet ble helt i støpeformer laget av brent leire eller kleber. Etter at metallet var avkjølt ble gjerne overflaten bearbeidet videre for å fremheve detaljer i ornamentikken.

Støpeformer og finsmedenes øvrige utstyr er blant annet funnet i vikingbyen Kaupang ved Larvik, og vi vet derfor at finsmedene produserte gjenstander for salg og bytte her på Østlandet.

Forslag til videre lesing om vikingtidens nøkler:

Aannestad, Hanne Lovise (2004). En nøkkel til kunnskap – Om kvinneroller i vikingtid. Viking.

Almgren, Bertil (1955). Bronsnycklar och djurornamentik. Appelberg boktrykkeri AB. Uppsala.

Arwill-Nordbladh, Elisabeth (1990). Nyckelsymbolik i järnålderens kvinnogravar. Fornvännen 85.

Berg, Heidi (2013). Nøkkelpraksis. Østnorske jernaldernøkler som symbol og teknologi. Masteroppgave i nordisk arkeologi. Universitetet i Oslo.

Eddadikt (2002). Oversatt av Ludvig Holm-Olsen. Cappelen forlag, Oslo.

Pantemann, Pernille (2006). Ej blot til pynt – dualismen i gravfundne nøglre fra vikingetid. Et studie av gravfundne nøgler og deres symbolik samt deres betydning for revurdering av kvinderoller i vikingetid. Magisterkonferens, Forhistorisk Arkeologi, Københavns Universitet.

Pedersen, Unn (2010). I smeltedigelen: Finsmedene i vikingbyen Kaupang. Avhandling for graden ph.d. Institutt for arkeologi, konservering og historie, det humanistiske fakultuet, Universitetet i Oslo, Oslo.