
Arkiv: Gro V. Amdams blogg
Blogginnlegg fra 2008. Gro V. Amdam, professor på Universitetet for miljø- og biovitenskap
Nettbehov
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Klokka 9.00 mandag. “Neimen, hva har du gjort nå, Gro?” Jeg står på kontoret til en av IT-gutta på Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap (IKBM) , Universitetet for miljø og biovitenskap (UMB) i Ås. Rundt meg kjemper mengder av kabler, skjermer, printerdingsebomser og for meg noen ukjente PCduppedatter om plass og oppmerksomhet.
På et glimt av åpen bordflate i denne litt forvirrende datatrengselen, står min trygge kompakte laptop. Over den ruver to IT-gutter: De klikker, taster, diskuterer, restarter, tenker og klikker mer, mens jeg forsøker å forklare meg.
“Ehhh, det begynte lørdag kveld…” jeg vrir meg. Det er pinlig å legge fram PC-problemer for gode IT-folk. Jeg har jo ganske sikkert gjort noe feil. Det er bare et spørsmål om hvor galt det er, og om det gale jeg gjorde kan fikses.
Klokka 22.00 lørdag hadde jeg, litt søvning, låst meg inn i leiligheten på Campus UMB. Etter mer enn 20 timer på tur fra Phoenix, USA, var laptopen og en god Chablis først ut av bagasjen.
Mens vinen svalte seg, logget jeg meg på ”eduroam”, det trådløse nettverket ved UMB, for å følge opp forskningsgruppa ved Arizona State University: Studenter og postdocer som samordnet et sett eksperimenter gjennom helga for å endre et mulig sosialt adferdsgen.
Deretter var det et nytt utkast til artikkel om genregulering av adferdsvalg som burde skrives ferdig og sendes ut til de andre forfatterne innen søndag, og jeg syntes artikkelteksten bare ble bedre og bedre ettersom Chablis-flaska ble tommere og tommere.
Klokka 23.30 lørdag. Vindrikking og skrivekos tok brått slutt da ”eduroam” stilte seg uforstående til brukernavnet mitt, og videre nett-tilkobling ikke kom på tale. Samme hvor mye jeg klikket, tastet og konfigurerte, ingen forbedring, snarere bare massiv forverring!
Jeg kludret det såpass til at det nesten ble en lettelse å tilstå alt til IT-gutta.
Klokka 9.30 mandag. IT-gutta har fikset skadene etter min hemningsløse desperasjons-klikking dagene før, men laptopen og ”eduroam” er fortsatt ikke venner? Hvorfor?
IT-hjelptelefonen ringer. En frustrert ansatt lurer på hvorfor laptopen ikke logger seg på nettverket? IT gutta ser på hverandre. Kan det være en sammenheng? To brukere som ikke kommer på trå dløst nett?
Klokka 9.31 mandag. IT-gutta ringer nettansvarlig. Neida, der er alt i orden… Ahhh, nei… oj… hmm, det ser jammen ut som ”eduroam”-serveren er nede! Feilen rettes, og laptopen og jeg er atter på nett. Jeg sender artikkelutkastet ut til forfatterne som venter, og glade eposter forteller meg at det gikk fint med helgas forsøk i USA.
Gledelig er det vel også, at i Norge kan et trådløst universitetsnettverk være nede i mer enn 30 timer uten nevneverdige utfordringer for ansatte og studenter.