Håkjerringtoktet – avslutning

Skrevet av Kim Præbel, Aintzane Santaquiteria (UiT Norges Arktiske Universitet) og Julius Nielsen (Københavns Universitet/UiT Norges Arktiske Universitet)

Forskningsskipenes mannskap bør berømmes for deres innsats ved innsamling av prøver og data under tokter. Her er matros Ivan Tatone i full utfoldelse.
 (foto: Kim Præbel)
Forskningsskipenes mannskap bør berømmes for deres innsats ved innsamling av prøver og data under tokter. Her er matros Ivan Tatone i full utfoldelse. (foto: Kim Præbel)

Da er vi tilbake med fast grunn unner føttene etter en fantastisk tur med F/F Johan Ruud. Når jeg sidder å skal prøve å oppsummere toktet er noe av det første som slår meg at vi er heldige å ha slike muligheter for opplevelser gjennom jobbet og at jeg er heldig å jobbe i lag med de personene som var med på toktet. Sammenhold og felles løft er viktige komponenter når dagene blir lange på et tokt. Når mannskapet på F/F Johan Ruud i tillegg er et av «verdens» hyggeligste og mest kunnskapsrike, kan man utrette mirakler.

Dessverre hadde mirakel-teamet vanskelig ved å påvirke haienes tilstedeværelse. Det ble til de to håkjerring vi fangende de første dagene - men for os er dette et resultat i seg selv. På dette toktet fisket vi med en høy innsats sammenlignet med tidligere tokter i samme område. På toktet i høst fanget vi for eksempel flere håkjerring på vesentlig kortere tid. Vi mener at dette indikerer at hovedparten av håkjerringene er migrert bort fra området og ser derfor frem til å få mer data ved hjelp av satellittsporingsutstyret på fremtidige tokter. Sammenholdes dette «resultatet» med våre tidligere observasjoner på håkjerringens migrasjon er dette også verdifull informasjon for våre genetiske undersøkelser. Her undersøker vi om migrasjonen til håkjerring er knyttet til ulike populasjoner eller familier i det nordatlantiske oseanet og hvorfra håkjerringen opprinnelig innvandret dette havet.

To glade studenter med håkjerring kroker. Til høyre masterstudent Aintzane Santaquiteria og til venstre stipendiat Julius Nielsen.

 (Foto: Kim Præbel)
To glade studenter med håkjerring kroker. Til høyre masterstudent Aintzane Santaquiteria og til venstre stipendiat Julius Nielsen. (Foto: Kim Præbel)

Her forteller masterstudent Aintzane Santaquiteria (hovedveileder: Kim Præbel) litt om hennes prosjekt på mitogenomikk: «Å lave masteroppgave innen håkjerringprosjektet er en stor mulighet for meg for å starte min forskningskarriere på haier – en av mine lidenskaper. Mitt prosjekt har til mål å utlede hvordan håkjerring har kolonisert det nordatlantiske oseanet. Dette vil jeg belyse ved å sammenligne variasjon i hele det mitokondrie genomet for individer innsamlet fra det meste av det atlantiske oseanet. Jeg bruker det mitokondrielle genomet til disse analysene, da mitokondriets DNA bare nedarves maternalt (KP: fra mor) og analyser av denne typen DNA gir derfor mindre «støy» i analysene når vi skal identifisere populasjonen som koloniserte og ekspanderte i det nordatlantiske oseanet. Jeg er nå ferdig med det meste av laboratoriearbeidet og har allerede lavd det første utkastet på et referansegenom på håkjerring. Nå venter jeg spendt på de siste data fra sekvenseringsplatformen i Canada».

Håkjerring fra toktet med F/F Johan Ruud i Vågsfjorden. Bemerk den parasittiske kopepoden (Ommatokoita elongata) på øyet til håkjerringen. (Foto: Kim Præbel)
Håkjerring fra toktet med F/F Johan Ruud i Vågsfjorden. Bemerk den parasittiske kopepoden (Ommatokoita elongata) på øyet til håkjerringen. (Foto: Kim Præbel)

Masteroppgaven til Aintzane er en viktig brikke i puslespillet for å forstå hvordan håkjerring strukturer seg i oseanet, hvordan de migrerer og det vil også bidra til å vise om bestanden av håkjerring er blitt påvirket av det kommersielle fiskeriet. Julius Nielsens analyser av det komplette kjerne DNAet for alle individer vil videre øke oppløsningen på populasjonsstrukturen, den effektive populasjonsstørrelsen og migrasjonsmønstre. Disse analyser vil formentlig også gi informasjon om hvordan naturlig seleksjon har bidratt til å forme dagens håkjerring og om det er spesifikke gener som har innflytelse på migrasjonsmønsteret.

Video-riggen

Toktet gav os også mulighet for å gjøre erfaringer med filmning i dyphavet. Det lykkes ikke å filme en håkjerring på dette toktet. Men vi observerte mye annet artig etter John og Julius fikk gjort justeringer av video-riggen. Hadde det vært flere håkjerring i området, føler vi os sikre på at vi også hadde fått opptakelser av dem med denne riggen. Vi synes likevel at vi vil dele et klipp av en av våre opptakelser fra Vågsfjorden. På filmen ses trollkrabbe (på engelsk northern stone crab eller deep sea king crab), havmus, uer, torsk og lange. Alle fiskene er på menykortet til håkjerring. Filmen er opptatt på 480 m dybde og er et sammendrag av høydepunkter fra 4 timers opptakelse.



Alt i alt har dette vært et bra tokt. Vi har fått en innsamling fra Nord-Norge på et tidspunkt av året hvor det vites lite om tilstedeværelse av håkjerring. Spørsmålene er nå, hvor er håkjerring i Sør-Troms om vinteren?, er det de samme individene som kommer tilbake år etter år?, og hvorfor migrerer håkjerringen bort fra Nord-Norge om vinteren? Vi håper at fremtidige tokter og analyser vil gi svar på disse spørsmålene.

Takk for at dere har lest med på vår blogg.