Skrevet av toktleder Kim Præbel, UiT Norges Arktiske Universitet.

Visste dere at det i de dype norske fjorder finnes en av verdens største og mest gåtefulle rovfisk? I denne uken er vi på tokt med Johan Ruud, forskningsfartøyet til UiT Norges Arktiske Universitet, i Sør-Troms for å innhente ny viten om håkjerring (Somniosus microcephalus). Vi vil gjennom denne bloggen dele våre opplevelser og fortelle om de ulike prosjektoppgavene som studenter og forskere jobber med under toktet. Da vi fremdeles er på veg mot fiskeplassene tenkte vi å gi litt bakgrunns kunnskap om håkjerring og vårt prosjekt.

Håkjerring

Håkjerring er primært kjent fra de arktiske områdene, men den er faktisk utbredt i hele det nordlige atlantiske oseanet. Den er observert på ganske grunt vann og helt ned til 3 km dyp, selv om den vanligvis forekommer på dybder mellom 400 til 700 m. Håkjerringa kan blir lengre enn 5 meter og er dermed en av verdens største kjøttetende haier.

Håkjerringen er gjennom de siste århundrene blitt fanget som bifangst i de kommersielle fiskeriene og har vært sett på som det store «udyret» som ødelegger fiskernes redskaper. Til tross for at håkjerring har vært fanget i stort antall vet vi i dag overraskende lite om haienes rolle i det marine økosystemet. Håkjerringens grunnleggende biologi er også dårlig belyst og spørsmål som for eksempel; hvor føder den ungene sine?, hvor gammel blir den?, hvordan de jager byttet sitt?, og hvor stor er bestanden?, gjenstår å bli belyst. Dette gjenspeiles også i den nettopp publiserte rødliste for norske arter, hvor håkjerringens status er endret fra nær-truet til datamangel. Den manglende interesse skyldes kanskje at håkjerring er blitt betraktet som «havets søppelbøtte» som «bare» spiser døde dyr fra havbunnen og derfor er av lite vitenskapelig interesse. Vi mener at denne oppfattelse er feilaktig.

Håkjerringsprosjektet – er denne arten en oversett topp-predator i det marine økosystemet?

Vi har gjennom litteraturen og egne undersøkelser indikasjoner på at håkjerring er en oversett og viktig komponent i det marine økosystemet. For eksempel finner vi hele seler og store hurtig-svømmende fisk som Atlantisk torsk og blåkveite, som ikke bærer preg av å være spist døde fra havbunnen, i magen på haiene. Videre har våre tidligere undersøkelser indikert at håkjerringen kan svømme lange avstander, som fra Grønland til Canada på relativt få uker. Undersøkelsene våre har også indikert at håkjerringen er en av de lengst levende fisk i verden, hvor kjønnsmodning først skjer ved en alder over 100 år. Disse opplysninger fikk oss til å søke prosjektmidler til et større forskningsprosjekt som har til mål å lære mer om biologien til håkjerring og plassere denne haiarten i det marine økosystemet.

Håkjerringstoktet på Johan Ruud er en del av et større forskningsprosjektet som ble startet i 2013 og hvor forskere fra Norge, Danmark, Grønland og USA deltar. At håkjerring i Nord-Norge er spesielt interessant i denne sammenhengen, skyldes at det i Sør-Troms er stor forekomst av kjønnsmodne håkjerringer, noe som uvanlig andre steder i utbredelsesområdet.

Hvem er vi?

Vi har vært så heldige å rekruttere noen veldig engasjerte studenter til dette prosjektet som alle er med på toktet. Masterstudent Aintzane Santaquiteria studerer den mitogenomiske fylogeografien for håkjerring og masterstudent Inaki J. T. Roca undersøker fysiologien og molekylærbiologien knyttet til haiens syn. Stipendiat Julius Nielsen (UiT/Københavns Universitet) skal videre undersøke adferd og migrasjonsmønstre ved hjelp av satellittsporing, videoopptak og genomanalyser og sist er overingeniør Tanja Hanebrekke, stipendiat Katja Häkli, Professor John F Steffensen fra Københavns Universitet og jeg med for å bistå med fangst, håndtering og prøvetakning av haiene.

Vi håper at dere vil følge med på bloggen, hvor vi vil beskrive våre aktiviteter og prosjekter under toktet i mer detalj.