Skrevet av masterstudent Inaki R. T. Roca, UiT Norges Arktiske Universitet

Dagen i dag har vært preget av dårlig vær med mye vind og snø, men vi klarte å sette langlinene tidlig på morgenen. Planen er da å dra dem opp utover kvelden. Ventetiden mellom langlinene gir os mulighet for å få opparbeidet prøver som allerede er tatt og lave eksperimenter. Her forteller masterstudent Inaki R. T. Roca om hans studier på synet til håkjerring.

Jeg studerer et av de store biologiske mysteriene om håkjerringen. Det er i litteraturen rapportert at en parasittisk kopepod (Ommatokoita elongata) som vi finner på hornhinnen (cornea) til nesten alle håkjerring, gjør at haiene har svakt syn eller kan være helt blinde. Det reduserte synet menes å være en konsekvens av arrvevet som oppstår etter parasittinfeksjonene. Siden håkjerringen blir veldig gammel vil arrvevet hope seg opp over tiden og kan dekke hele hornhinnen. Men våre observasjoner, basert på mer enn 100 håkjerring, viser at det bare er et fåtall som har høy frekvens av arrvev eller ødelagt hornhinne. Min master oppgave har til mål å undersøke sammenhengen mellom infleksjon av parasitter, forekomst av arrvev på hornhinnen og molekylære/fysiologiske aspekter til øyet. Resultatene vil bidra til en bedre forståelse av håkjerringens fødebiologi og økologi.

De håkjerring vi har fanget så langt har gitt meg mye bra data og prøver. Da nesten intet vites om øyemorfologien til håkjerring prøver jeg å beskrive øyene ved mange ulike morfologiske målinger. Målene får jeg enten fra fotos av øyne fra levende haier eller fra øyne hos individer som ikke overlever fangsten. Hvis jeg får mulighet for å dissekere øynene måler jeg så mange morfologiske karakterer som mulig i det indre øye. Jeg tar også prøver til histologiske undersøkelser av f.eks. hornhinnen og netthinnen.

Fokuspunktet

Håkjerringens fokuspunkt er en annen viktig del å forstå for synssansen, da jeg så matematisk kan beskrive hvor nære eller fjerne fødeemner skal være for at haien kan fokusere på dem. I dag gjennomførte jeg et eksperiment for å bestemme fokuspunktet. Dette eksperiment kan gjøres på F/F Johan Ruud da det ikke krever annet utstyr enn en laser, en løsning som er fysiologisk lik den som finnes i haiens øye og et kamera på stativ. Experiment foregår ved at jeg på ulike punkter gjennomlyser øyelinsen med en laserstråle og tar et bilde for hvert punkt. Etterpå legges bildene for hvert punkt ovenpå hinannen i et bildebehandlingsprogram og øyets indre fokuspunkt kan bestemmes som krysningspunktet for alle laserstrålene. Deretter bruker jeg geometri til å beregne det ytre fokuspunktet.

Jeg har også tatt prøver til å undersøke hvordan de ulike synsgenene uttrykkes i øynene. Min utfordring med denne del av disseksjonen er at disseksjonen må forgå i totalt mørke for å unngå endring av genuttrykket. Det har krevet en del øvelse på øyne fra andre arter å lære denne teknikken. Synsgenene er ganske godt karakterisert hos andre brusk og beinfisk slik at man vet hvilke gener som er relatert til ulike bølgelengder av lys. Det er planen å bestemme hvilke synsgener håkjerring har i genomet, slik at jeg kan sammenholde dette med genuttrykk hos haier fanget på ulike dyp og med ulike grader av parasittinfeksjoner og arrvev.