Vi er klare!

Av Kim Præbel, UiT Norges Arktiske Universitet

Planlegging av forskningstokter tar tid, da tokt og fisketillatelser må søkes, det skal laves pakkelister, finnes utstyr til analyser og fisket, alt skal pakkes og deretter skal det hele gjennomgås på ny (kanskje to eller tre ganger) for å sikre at man ikke har glemt noe. På dette toktet skal vi undersøke mange ulike problemstillinger på kort tid og lite plass. Noen av analysene krever et absolutt mørklagt laboratorium, andre krever sterile omgivelser og ikke minst må flere av prøvene preserveres umiddelbart etter håkjerringen er bragt til overflata. Alt dette skal foregå i et 15 m2 laboratorium ombord på F/F Johan Ruud og i en gummibåt. Vi har derfor lavet en komplett plan for hva som skal gjøres fra det øyeblikk linen trekkes og haiene kommer opp til de atter settes fri. En slik plan er selvfølgelig bra på papiret - noe annet er hvordan den fungerer i virkeligheten.

Toktmøter er stedet for å holde seg oppdatert om programmet, prate frem alternative løsninger på ting som ikke fungerer optimalt og ellers reflektere over de inntrykk man får i løpet av turen. Her gir matros Ivan Tatone gode råd til John F. Steffensen om den beste strategi for montering av videokamera og lys på dypvanns-riggen. På bildet ses også, fra venstre; Katja Häkli, Julius Nielsen og Aintzane Santaquiteria. (Foto: Kim Præbel)

Julius Nielsen setter langline etter håkjerring. Det er kraftig utstyr som brukes; 12 mm tau, kjetting til forsyn og fiskekroker i størrelse ekstra-stor. (Foto: Kim Præbel)

Bruk i sjøen

Etter en dag med mye vind og et verkstedsbesøk for å få reparert et sprunget hydraulikkrør, har vi nå satt ut de første langlinene på dybder mellom 400 og 430 meter. Julius Nilsen er etter hvert blitt en erfaren håkjerringfisker. De fleste av prøvene i prosjektet er samlet inn av Julius på et utall av tokt i det nord Atlantiske oseanet med langliner han selv har lagd.

Første video fra dypet

Vi fikk også mulighet for å sette ut vår video-rigg nær en av håkjerring linene. Dette var det første forsøket med riggen (selvbygget av John F. Steffensen) og selv om vi ikke observerte noen håkjerring på den korte tid riggen var på bunnen var det spennende å se livet på 400 meters dybde. På opptakelsene så vi masse slimål (Myxine glutinosa), hundrevis av kjøttetende krepsdyr (Amphipoda), pileorme (Sagitta inflata), en Stor lysprikkfisk (Notoscopelus kroyeri) og en havmus (Chimaera monstrosa). Den sistnevnte kom helt tett på kameraet.



Profesjonelt utstyr til bruk på store dyp er kostbart og ligger utenfor de økonomiske rammene vi har for prosjektet. Ut i fra denne testen er vi imponerte over hva man kan få til med et simpelt GoPro kamera, litt skrapmetall og teknisk innsikt, men som opptakelsene også viser må det justeres litt på typen og mengden av tau vi bruker. Vi er derfor spente på hva John’s video-rigg kan vise os i løpet av uken.

John F. Steffensen gjør klar video-riggen sin. (Foto: Kim Præbel)

Powered by Labrador CMS