Her er de beste artiklene mine

Av Lasse Biørnstad, journalist i forskning.no

Artikler om forskning har lang holdbarhet og det ligger mye godt stoff i arkivet vårt. Derfor har vi i forskning.no-redaksjonen utfordret oss selv til å finne fram de beste artiklene vi har skrevet.

Norges mekaniske superdatamaskin

Jeg heter Lasse Biørnstad, og jeg begynte å jobbe i forskning.no i mai i 2014. (Foto: forskning.no)
Jeg heter Lasse Biørnstad, og jeg begynte å jobbe i forskning.no i mai i 2014. (Foto: forskning.no)

Det er to felt som jeg synes er spesielt morsomt å skrive om: naturvitenskap og historie. Denne saken oppfyller begge kriterier, og har dermed en spesiell plass i mitt journalisthjerte.

Jeg og en annen kollega skulle lage flere artikler om datahistorie på grunn av filmen «The imitation game» , som handler om datapioneren Alan Turing.

Jeg begynte å se på tidlig datahistorie, mens han så på Turings bidrag til datavitenskapen.  Jeg husker ikke hvor jeg så det første gang, men en kilde nevnte at verdens kraftigste mekaniske regnemaskin fantes i Norge på 1930-tallet.

Så begynte jeg å spore den glemte maskinen, og fant etter hvert ganske mye informasjon. Det viste seg maskinen hadde blitt donert til Teknisk museum, og den demonterte superdatamaskinen lå på en hylle i oppbevaringshallen. Jeg tok med meg videokameraet ut for å dokumentere lagringsplassen, og jeg håper saken kan gi et lite innblikk i gammel datateknologi.

Les saken her

Fra slum til status på Enerhaugen

Dette var den andre artikkelen i en artikkelserie om Oslos utvikling i etterkrigstiden. Jeg er selv fra Oslo, og ble helt hektet på byhistorie etter at jeg lagde en sak om Ammerud-blokkene i Groruddalen.

Jeg har aldri visst spesielt mye om Oslo i gamle dager, men det åpnet seg skattkiste av gamle nabolag, snirklete gater og ville ideer etter at jeg begynte å grave meg ned i Oslos historie.

Enerhaugen i 1959, før saneringen. Grønland kirke i bakgrunnen.
Enerhaugen i 1959, før saneringen. Grønland kirke i bakgrunnen.

Denne saken var spesielt spennende, siden Enerhaugen-blokkene er et både hatet og elsket kjennemerke i Oslo. Takket være bildesamlingene til digitaltmuseum.no fant vi kjempefine illustrasjoner av Enerhaugen-slummen, og koblingen til den verdensberømte arkitekten Le Corbusier gjorde saken enda mer spennende for min del.

Jeg lagde også en sak om slummen som nå er en av Oslos mest fasjonable strøk: Vika.

Les saken her

En fotoboks for fisk

Jeg skriver vanligvis ikke om fisk i forskning.no. Det blir mer ofte mer arkeologi og verdensrommet når jeg setter i gang.

Men i mars 2015 fikk jeg mulighet til å bli med forskningsfartøyet G.O. Sars på forskningstokt i Barentshavet. Forskningstoktet dreide seg blant om å teste forskjellige fangstmetoder og –teknologier. Jeg er også videojournalist, og det var en gyllen mulighet til å komme seg ut av kontoret.

Torsken på dette bildet er på vei gjennom en trål, og skal snart bli foreviget av et automatisk kamera. (Foto: Kongsberg Maritime/Simrad)
Torsken på dette bildet er på vei gjennom en trål, og skal snart bli foreviget av et automatisk kamera. (Foto: Kongsberg Maritime/Simrad)

En av teknologiene som ble testet var denne fotoboksen, som kan brukes til å kartlegge fiskebestander i havet. Det ble en liten historie om et miljø de færreste av oss kommer i kontakt med.

Les saken her

Nordmannen som inspirerte Darwin

Dette er slett ikke den mest gjennomarbeidede artikkelen jeg har laget, men historien er så sprø at jeg tar den med.

Bibliotekaren Anders Kvernberg sporet ned en fyr som muligens var helt sentral da Darwin utviklet evolusjonsteorien. Han het Nicolai Olaus Lossius, og ble født i 1790 utenfor Molde.

Lossius levde et svært begivenhetsrikt liv, og var blant annet viseguvernør på en Galapagos-øy da Darwin var på besøk. Han skal ha gjort Darwin oppmerksom på at hver øy hadde et spesielt dyreliv, og den informasjonen ble noe av grunnlaget for hele evolusjonsteorien.

Kvernberg hadde gjort et dyptdykkende detektivarbeid for å spore Lossius, og resultatet er en liten sensasjon.

Les saken her