Av Ulla Gjeset Schjølberg, journalist i forskning.no

Sommeren 2013 fikk jeg beskjed fra skolen: Jeg hadde fått tildelt praksisplass hos forskning.no. Jeg visste ikke helt hva jeg gikk til, men det tok ikke lang tid før jeg stortrivdes. 

Og siden har ikke forskning.no helt greid å bli kvitt meg. Etter fullført praksis dukket jeg opp igjen som vikar da det trengtes. Nå som jeg er ferdigutdannet journalist, har jeg gleden av å jobbe her fulltid en stund fremover.

Her har jeg valgt ut tre saker, som kanskje ikke er mine beste, men som definitivt har vært morsomst å jobbe med.

Hodeskaller og historiske sidespor

Historiske sidespor har blitt mitt favorittema. Disse hendelsene som ikke var særlig banebrytende eller sensasjonelle, men som sier noe om hvem vi var og kanskje noe om hvem vi har blitt.

Jeg har både skrevet om Norges første morfinavhengige og våre gamle bryllupstradisjoner, men min favoritt så langt er den milelange bakgrunnsaken jeg skrev om frenologi. Kort fortalt: Frenologi er en psevdovitenskap som viser at skalleformen din sier noe om personligheten din.

Det hele begynte da jeg surfet rundt på Wikipedia for å se om frenologi ble praktisert i Norge. Men det eneste jeg kunne finne var at det fantes én frenolog her til lands: En mann ved navn Hans Andreas Tandberg.

Mer stod det ikke.

Dermed hadde “skattejakten” begynt. E-poster til diverse kommuner, søk i gravsteinarkiv, gamle aviser og til og med en tur innom Riksarkivet for å se gjennom en gammel landssviksak. Alt for å finne spor etter Tandberg.

Noe fant jeg jo. Det kan du lese mer om her:

1. Da hodeformen fortalte alt om deg

Jakten fortsetter inn i genene

DNA slutter aldri å overraske meg. Vi vet så mye og likevel så lite om arvestoffet vårt. DNA dukker nesten alltid opp når jeg skal skrive saker, enten det er om røyking i svangerskapet eller om utro markmus.

Men arvestoffet vårt kan også si noe om hvorfor noen av oss blir alvorlig syke. Problemet er bare at vi ikke bestandig vet hvorfor.

Jeg besøkte to forskere på Oslo universitetssykehus som driver en utrettelig jakt etter bitte små genmutasjoner som har forårsaket alvorlige sykdommer blant barn. Og hele prosessen – fra blodprøven blir tatt til mutasjonen blir oppdaget, er både fascinerende og ekstremt omfattende. Men det er en jobb som må gjøres og det er litt betryggende at det er noen der ute som gjør den.

2. Slik jakter forskerne på ukjente sykdommer i genene

ÆSJ, FLÅTT!

En av de første sakene jeg skrev for forskning.no da jeg var praktikant, viste seg å bli en enorm utfordring – på et personlig plan.

Jeg hater flått. Jeg tror kanskje jeg har en mild flåttfobi. Og her satt jeg altså med en rykende fersk studie som inneholdt skikkelig kule nærbilder og en video av en flått som biter seg fast i øret til ei mus. Jeg måtte jo se gjennom videoen for å se at det var bra nok til å bruke i en sak.

Det tok tid, og pauseknappen ble min beste venn. Men til slutt greide jeg altså å se gjennom filmen. Litt terapeutisk var det kanskje, men jeg er fortsatt livredd for flått.

3. Tett på flåtten