Her er de beste artiklene mine

Georg Mathisen (Foto: privat)
Georg Mathisen (Foto: privat)


Av Georg Mathisen, journalist i forskning.no

Jeg vikarierer i forskning.no når det trengs, både som journalist og redaksjonssjef. Ellers er jeg gammel dagsavis- og fagbladjournalist.

Nå har jeg blitt utfordret til å skrive om mine beste tre saker. Sannelig er det vanskelig å velge. 

Men etter å ha sjaltet ut ekstrem-sex, bæsjing på soldrevet toalett, fisk som er så klønete at forskerne ikke fant ut før nylig hvordan den klarer å skaffe seg mat og priskrig på julematen i norske butikker, så sitter jeg igjen med tre artikler, som alle gleder min indre nerd.

Jublet med solforskerne

Den morsomste av alle, den skrev jeg faktisk da jeg hadde fri.

Helt fra jeg var smågutt, husker jeg historiene moren min fortalte om den gangen det ble mørkt midt på dagen. Total solformørkelse, til og med på Toten.

Jeg var ikke gamle karen før jeg sto med sotet glass og kikket ut gjennom stuevinduet på den første solformørkelsen min, selv om den var langt fra total. Som seksåring, den gangen alle kameratene skulle bli politimann eller brannmann, skulle jeg bli professor i astronomi.

Slik gikk det aldri.

Derimot ble jeg plutselig minnet om at det ville bli total solformørkelse på Svalbard i 2015. Egentlig hadde jeg glemt hele greia, men noen uker før den store dagen ramlet det inn en påminnelse i innboksen.

Fra forskerne som allerede var på plass, fikk jeg råd om «kjøp en billett – du finner alltids overnatting», og det gjorde jeg.

I strålende solskinn, sammen med observerende forskere, kunne ikke dagen bli bedre. Men at et enkelt naturfenomen skulle gjøre så stort inntrykk på en sindig bonde fra Toten, det hadde jeg aldri trodd.

Blikket, kamera og instrumentene rettet mot himmelen – slik tilbrakte Pål Brekke og de andre forskerne store deler av formiddagen. (Foto: Georg Mathisen)
Blikket, kamera og instrumentene rettet mot himmelen – slik tilbrakte Pål Brekke og de andre forskerne store deler av formiddagen. (Foto: Georg Mathisen)

Øyeblikket da hele solen forsvant, var en av disse svært sjeldne anledningene der alt forhåndsskrytet faktisk ikke var dekkende. Øyeblikket da den dukket opp igjen, ønsket jeg ikke annet enn at det hadde vart noen minutter til. Og alle som skulle forske på svært så forskjellige sider av det som hadde skjedd, de jublet som små barn.

Det skjønner jeg godt.

1. Forskerjubel på Svalbard

Da forskning.no hadde kryssord

Hundreårsjubileet for historiens første kryssordoppgave, det hadde jeg vært forberedt på et par år. Det skjedde i desember 2013. På den tiden av året har journalister omtrent samme tendens som alle andre til å ta seg noen feriedager. Men verden stopper ikke opp av den grunn, og forskning.no skal inneholde like mye spennende stoff som ellers i året.

Da må man planlegge bedre enn vanlig. Dermed var det god tid til å lete etter forskning som det ville passe å fortelle om på selveste hundreårsdagen.

Raymond Nickerson var mannen. Den amerikanske professoren innrømmet at han er avhengig av kryssord, selv om han mente at han er en langt flinkere psykolog enn kryssordløser.

Sannelig kunne Nickerson fortelle hvordan kryssordløsing viser hvordan underbevisstheten arbeider. Og ikke minst forklarte han noe som alle nikker gjenkjennende til: Hvis du tar en pause og tenker på noe helt annet, så kan det hende at aha-øyeblikket kommer når du lar tankene gå tilbake til det du lurte på.

Måten du løser denne på, sier noe om hvordan hjernen din virker og hvordan underbevisstheten løser problemer. Oppgaven er løsbar og spesiallaget for anledningen – skriv den gjerne ut og løs. Premien er noen minutter med god hjernetrim, og kanskje et lite bidrag til å utsette hjernens aldring. (Foto: (Kryssordoppgave: Georg Mathisen))
Måten du løser denne på, sier noe om hvordan hjernen din virker og hvordan underbevisstheten løser problemer. Oppgaven er løsbar og spesiallaget for anledningen – skriv den gjerne ut og løs. Premien er noen minutter med god hjernetrim, og kanskje et lite bidrag til å utsette hjernens aldring. (Foto: (Kryssordoppgave: Georg Mathisen))

Dessuten fikk jeg anledning til å spesiallage en kryssordoppgave som illustrasjon. Stort morsommere blir det ikke å arbeide en dag på kontoret.

2. Kryssord lærer oss hvordan hjernen arbeider

Når noe er feil

Den tredje saken jeg har lyst til å nevne, henger også tett sammen med desember. For drøye 2000 år siden ble nemlig rapportene om én enkelt jomfrufødsel grunnlag for en verdensreligion, og for en feiring som fortsetter den dag i dag.

Men hva gjør man når 45 amerikanske kvinner i våre dager forteller at de har født et barn uten å ha hatt sex?

Man starter i hvert fall ikke noen ny religion. 

Og det som begynte med påståtte jomfrufødsler, endte opp med interessant kunnskap om hva man gjør når man ikke kan stole på dem man spør.

3. 45 amerikanske jomfrufødsler, ingen norske