Artikler om forskning har lang holdbarhet og det ligger mye godt stoff i arkivet vårt. Derfor har vi i forskning.no-redaksjonen utfordret oss selv til å finne fram de beste artiklene vi har skrevet.

Av Ida Kvittingen, journalist i forskning.no

De er kanskje ikke de beste, men jeg husker dem som spesielt spennende å jobbe med.

1. Vikingenes mysterier

En av de første sakene jeg skrev i forskning.no hadde det meste: historisk sus, detektivarbeid og innsyn i hemmelige beskjeder fra mennesker som levde for lenge, lenge siden.

Etter møysommelig strev hadde en norsk arkeolog endelig greid å knekke en mystisk runekode fra vikingtida. Han bød på både fortellinger om det vikingene skrev og opplæring i kodeknekking.

Du skulle tro at budskapet var viktig når de gjemte det bak koder. I stedet vitnet det om hverdagsliv. Lekne vikinger skrøt og flørtet på runepinnen.

Les: Løser vikingenes runekoder

2. Latter på politikammeret

De har et alvorlig yrke, men vitser gjerne. Likevel var det ikke mange politifolk som meldte seg frivillig til å snakke om humor på jobb da jeg ringte rundt til politistasjoner i Østlandsområdet.

Til slutt fikk jeg svar fra en TV-kjendis som er berømt for fleip i uniform. Morsomhetene serverer han ikke bare for gøy, de er nyttige i jobben.

Det ble et interessant møte med en litt annen side av politiet.

Les: Derfor ler politifolk på jobben

3. Dødelig hemmelighold

I fjor fikk jeg jobbe med et prosjekt over flere uker. Sammen med en kollega gravde jeg i den skjulte forskningen – de resultatene du aldri får se fordi de ikke blir publisert.

Det skulle vise seg at også norske forskere av og til holder det de har funnet for seg selv. Det kan du lese mer om i denne artikkelserien.

Konsekvensene av hemmelighold kan i verste fall bli store. Jeg møtte to som hadde mistet far og farfar i et forskningsprosjekt. Han døde av en medisin som deretter ble solgt på apoteket og tok livet av tusenvis verden over.

Et rystende eksempel på hvor galt det kan gå dersom forskere ikke forteller om problemene de oppdager. For første gang delte de etterlatte sin historie med leserne.

Les: Døde forgjeves i forskningsprosjekt