Her er mine beste artikler

Eikværing. (Foto: Erik Norrud)
Eikværing. (Foto: Erik Norrud)


Av Nina Kristiansen, redaktør i forskning.no

På forskning.no skriver vi om alt fra blekkspruter til statsbudsjettet, om kreft og juletorsk, om språk og kvantefysikk.

En journalist hos oss skriver på tvers av temaer og fag. Men vi kan spesialisere oss, og det er rom for å følge interesser. Selvsagt er det morsommere å skrive om temaer som fenger deg, som du kan mye om, på fagfelt du kjenner. 

Nå har vi utfordret oss selv til å dele de beste artiklene med dere, kjære lesere. Framover presenterer hver av oss en liste over tre saker det var morsomst, viktigst eller mest spennende å lage. 

Her er min liste:

En av de morsomste artiklene jeg skrev, var om min egen dialekt. Jeg er fra Steinberg i Nedre Eiker. Der snakker vi et bredt østlandsk med trykk på første stavelse og fine, lokale ord. Vel, er de så lokale? Jeg begynte å tvile da jeg ble med i en facebookgruppe om Eiker-dialekta. Mange av ordene som ble lansert der som eikværing, deler vi med andre på Østlandet. 

En av frynsegodene ved å være forskningsjournalist, er å ha enkel tilgang til Norges fremste eksperter. Så jeg tok med en liste over dialektord fra Eiker til en av dem.

1. Dialekta som forsvant

En annen fordel med å være forskningsjournalist er å kunne dykke dypt ned i et spørsmål. Det gjorde jeg med spørsmålet: hvor mange muslimer er det i Norge - egentlig? Innvandring er et brennhet politisk spørsmål, og et av forskning.nos mål er å bringe forskningsbasert kunnskap inn i samfunnsdebatten. Meninger bør bygges på solid kunnskap. Tallene på antall muslimer her til lands varierer veldig - alt fra på grensen til overtakelse til moderate anslag. Det finnes vel et svar med to streker under? Veldig ofte når vi graver oss ned i en problemstilling, finner vi ingen klare svar, bare flere spørsmål. Men veien dit er interessant. 

2. Hvor mange muslimer er det i Norge?

Jeg er opptatt av forskningens rolle i samfunnet - og ikke minst i mediene. Det har jeg skrevet mye om. For en stund siden lagde vi en serie om ytringsfriheten i akademia. Hvor fritt kan forskere snakke i mediene - og hvem begrenser dem? Er det arbeidsgiveren, oppdragsgiveren eller redsel for å bli oppfattet som politisk eller useriøs? Universitetsforskere har større spillerom enn oppdragsforskere, noen forskere synes det er greit å kommentere utenfor eget fagfelt, andre vil ikke eller tør ikke det. Som avslutning på artikkelserien, skrev jeg denne kommentaren:

3. Ubehagelig uenighet og uønsket taushet

Ønsker alle god jul!