Mine beste saker

Av Marianne Nordahl, assisterende redaksjonssjef i forskning.no

Jeg føler meg ofte som en heldiggris tvers gjennom når jeg skriver artikler her i forskning.no. En svineheldig og nysgjerrig dame som kan ringe eller besøke landets forskere og stille spørsmål om akkurat hva hun vil.

«Hvilken dings som du har gravd opp i hele karrieren som arkeolog, har du blitt mest lamslått av?» «Hvordan vet trekkfuglene når de må fly mot sør?» «Kunne neandertalerne snakke?»

I spalten vår Spør en forsker serverer vi forskerne spørsmål som det ikke enkelt går an å google seg fram til svar på. Her kan dere lesere sende inn spørsmål til [email protected]. Fortsett med det!

Jeg har jobbet i forskning.no i åtte år, blant annet som journalist og som redaksjonssjef. Og jeg har oppnevnt meg selv som mammablogger med vitenskapelig tilsnitt i bloggen forskning.no-mamma. Der har jeg blant annet har oppfordret foreldre til å begynne å servere barna sine insekter.

Nå jobber jeg i redaksjonsledelsen i forskning.no og skriver for tiden ikke så mange artikler selv. Derfor er det ekstra gøy å trekke fram tre eksempler på spørsmål jeg har utsatt de stakkars forskerne for og som de har svart på med stor innlevelse, humor og kunnskap.

Hvorfor nyser vi forskjellig?

I disse kalde, syke tider (og da mener jeg ikke i overført betydning), lurer du kanskje på hvorfor venninnen din nyser knapt hørbart med et lite klynk, mens broren din nyser så voldsomt og høylytt at du får bakoversveis (ikke overført betydning her heller).

Har venninnen din en medfødt trang til å kvele eller skjule nyset? Og har broren din bestemt seg for at stormnysing er hans selvsagte rettighet å utøve?

Forskeren har i denne saken flere teorier, og de har også en mening om hvilken av de to nyseformene som er best.

Les: Et øyeblikks luftveisegoisme

Kjærlighetsringens hemmelighet

Så var det mysteriet med den 800 år gamle gullringen som arkeologiprofessor Brit Solli fant ved en tilfeldighet da hun gravde på Veøya i Romsdal som en del av doktorgradsarbeidet sitt.

Ringen lå der plutselig og skinte foran henne. Den hadde en fransk inskripsjon som på norsk lød: Eric mellom venner, og jeg er trofast venninne. A.M.

Hvem var Eric? Og hvem var kvinnen han fikk denne kostbare og intime gaven fra? Dette var ikke en type gave eller inskripsjon som tydet på at de var gift, mente Solli.

Hun forteller tre mulige historier om hvordan ringen havnet der den gjorde – gjemt i en eldgammel mur. De tre teoriene handler både om lidenskap, hemmelighold og et mulig angrep fra baglerne som kanskje ble slutten på forholdet mellom de to som ringen bant sammen.

Les: Hvem ga denne til sin elsker?

Rumper i karikaturtegninger

I forkant av Stortingsvalget høsten 2009, som endte med at den rødgrønne regjeringen ble sittende, fikk landets avislesere slengt i fleisen karikaturtegninger av politikere rumpa bar.

Hvorfor rumper? Og ikke minst: Fantes det forskere som kunne gjøre et forsøk på å svare på spørsmålet? Ja.

Visste du at rumpa i perioder har vært et populært element i avistegninger fordi den kan tegnes om til en pære, og at pæra kan være et symbol på dumhet? Og at rumpetegningene har århundrelange tradisjoner?

Arbeidet med denne artikkelen lærte meg dessuten at trendene i avistegningene forandrer seg. Kanskje er det ikke så mange rumpetegninger på trykk i dag som det var i 2009.

Les: Hardtslående rumper