Jeg driver med noe så sært, men samtidig så vanlig som muntlig fortellerkunst. Dette er mitt første innlegg her på Forskning.no og da er det naturlig å skrive om dette bittelille, marginale og uadekvate fagområde jeg har fortapt hele mitt virke i. Få akademikere vil kalle mitt arbeid for forskning, til det er det for underholdende, folkelig og ugripelig, variablene er for sprikende og det er akademisk uartikulert. Dessuten er jeg plassert i U-en. Mitt anliggende er definert i Utvikling, det som prinsipielt skulle være likestilt med forskning. Men utviklingen er svært lite likestilt når det dreier seg om kunstnerisk utviklingsarbeid. Det er jo hobbykroken, barnas ballrom på Ikea, det området elevenes rådgivere skal hviske bort fra sitt vokabular. Verdien av mitt arbeid, målt innenfor forskningens samfunnsnyttige hierarki, synker ytterligere når det utføres innenfor en ikke-kunstnerisk institusjon. Mitt arbeid er kun tellende når det er en ledelse der som ifører seg rollen til en mesén.

Jeg er faktisk heldig, fordi jeg faktisk kan leve av det som er mitt kall, min pasjon og det jeg skal utøve resten av mitt liv.

Tittelen på dette innlegget er kalt Sheherazade, navnet på en fiktiv kvinne som innser at det å fortelle historier er livsnødvendig.

Gjennom 1001 netter forteller hun for å overleve. Sheherazade er også navnet på et EU prosjekt jeg er involvert i, et Grundtvig prosjekt med fokus den muntlige fortellingen i voksenopplæring. I løpet av to år skal vi undersøke, samle og gjennomføre pilotprosjekter i minst 9 Europeiske land. Av de to årene prosjektet varer er 7 måneder satt av til å formidle våre erfaringer og funn. Prosjektet vil gi utslag i min faglige kompetanse, men dette 2årige arbeidet gir liten uttelling i en vitenskaplig sammenheng.

Som nevnt tidligere er jeg egentlig veldig heldig. Jeg arbeider under en fantastisk dyktig instituttleder, jeg har de aller beste, dyktigste og hyggeligste kollegaer og studenter fylt med optimistisk mot.

Vel nok om det! Det skal bli ustyrtelig morsomt å blogge her!

Ha det godt til neste gang.