Man skal akte seg vel når man sier at andre ikke forstår noe bare fordi de ikke har utdannelse. Jeg leste i forrige uke en kronikk av Jon Gulbrandsen i Dagbladet med tittelen “Norske politikere og japanske drosjesjåfører ” (publisert 19.10.11).

Jon Gulbrandsen er dr. philos. i marinbiologi og har arbeidet i mange år som forsker og foreleser i inn og utland. Han er også forfatter og har en god og skarp penn.

Men etter å ha lest nevnte kronikk kom jeg på følgende velkjente forsøk på en logisk slutning fra Ludvig Holbergs “Erasmus Montanus”: “En sten kan ikke flyve. Mor Nille kan heller ikke flyve. Ergo er Mor Nille en sten”.

Bondeknølen Rasmus Berg har kommet hjem og lekser opp for å imponere hva kan og samtidig fortelle hvor dumme de hjemme er.

I kronikken hevder Guldbrandsen at norske politikere er langt mer opptatt av regelverk og fomaliteter enn å finne løsninger varslede kriser, for eksempel sultkatastrofer. Miljøminister Erik Solheim blir beskyldet for å være naiv.

“FN og EU sier at vi skal løse disse problemene med lovgivning, kontroll, styring, integrering, handels- og skattepolitikk og handel med CO2-kvoter, mens Erik Solheim sier at vi også bør satse på kvinner og bønder i Afrika, ” skriver Guldbrandsen.

Så langt, så vel, men så kommer han til en slags konklusjon som jeg synes er oppsiktsvekkende. Det er politikerne som ikke kan nok sin skyld at ikke ting skjer.
“Men så har vi også en av verdens dårligst utdannede regjeringer, hvor naturvitenskapene er totalt fraværende, og hvor tradisjonen er å gi internasjonale toppverv til politikere som ikke kan engelsk, utnevne kunnskapsministre uten kunnskap, en fiskeriminister med kurs fra videregående, og helse- og næringsministre uten annet enn en folkehøyskole. (…) Dagens Norge minner litt om Europa før opplysningstida, den gangen vi lot kirken tenke for oss. Men med den forskjell at religionen nå er erstattet av ideologier, tro av politisk korrekthet og teologer av kunnskapssky politikere.”

Du verden!

Ja, det kan sikkert hende at vi har en av “verdens dårligste utdannede regjeringer,” men jeg kan gjerne tenke meg å se grunnlagsmaterialet for en slik påstand fra Guldbrandsen. En helt annen ting er det at hvis ikke politikeren har forstått hva forskerne og akademia sier så er det ikke sikkert det det er politikerens problem men snarere forskerens.

Det er en gammel akademisk hersketeknikk og faktisk en måte å fraskrive seg ansvar på. Det er en arrogant ovenfra- og nedholdning i beste Erasmus Montanusstil.
Det Gudbrandsen egentlig sier er at politikerne er dum fordi de ikke har den utdannelse Guldbrandsen krever. Politikere er dumme sauer som tror på alle, untatt Guldbrandsen.

For nå er vi inne på det jeg driver med, prøver å få forskere til å snakke i klarspråk slik at politikerne forstår hva forskerne driver med. Det er slett ikke alle jeg klarer å få skikk på, men det er ikke fordi de mangler utdannelse. De oftere rimelig blottet for kommunikative evner og fullstendig uten sosiale antenner. Noen ganger kan faktisk et menneske med folkehøyskole (nei, jeg har ikke gått på folkehøyskole) greie å forklare ting lettere enn en forsker med en container full av publikasjoner.

Men det betyr ikke at de er dumme, forskerne altså. Bare arrogante.

“Det er en av demokratiets tragedier at politikere i større grad belønnes for å være opptatt av spørsmål enn for å besvare dem,” skriver Guldbrandsen.

Det er kanskje et like stort problem at at den såkalte akdemiske elite er opptatt av å heve seg over vanlige folk og fremmedgjøre forskninga.