Den er liten og rød, men kan også opptre i grønt. Den surrer rundt på møter og konferanser, som en liten djevel som aldri gir deg fred så lenge du har øynene åpne. Min mening er at den må dø!

Du har kanskje gjettet det allerede. Jeg skriver om den akademiske krykka, forskningsuniverset lille dumme hjelper – laserpekeren.

Ikke nok med at innleggsholderen har med seg ei minnepenn inneholdende 32 plansjer, laget i Power Point. Heller ikke nok med at hver av disse plansjene er overlasta med kulepunkter, bokser og animasjoner (piler og streker), bilder og lenker. Nei, han eller hun har også med seg den lille klikkeren, den som egentlig er laget for at foredragsholderen skal kunne bevege seg lett og ledig, klikke diskret slik at neste plansje kan komme opp.

Ikke nok med det heller. Foredragsholderen tror at når man har en slik klikker så er det egentlig en liten skritteller. Da gjelder det å mest mulig fram og tilbake mens man peker på skjermen med klikkeren hver gang man skal ha opp en ny plansje.

Og så kommer selve høydepunktet i innlegget: Laserpekeren. Den lille grønne, eller røde, flekken som virrer rundt på lerretet, i taket, på veggen. Meningen er visst at budskapet skal bli klarere hvis det surrer en prikk tilsynelatende umotivert i nervøse sirkler.

Noen få ganger fungerer det, men det er så alt for sjelden.

Det er mulig det fungerer for den som holder innlegget, for meg som sitter i salen er det bare forvirrende og irriterende. Mange ganger tolker jeg faktisk denne virringen med prikken som et tegn på faglig usikkerhet.

Det finnes nemlig andre gode måter å presentere sitt budskap på, og her er et eksempel: Forrige uke deltok jeg på konferansen Tag-IT i Tromsø. Der var, blant andre, Eileen Webb fra New Hampshire. Hun arbeider som innholdsstrateg og partner i Webmeadow, et amerikansk firma som hjelper organisasjoner med å utvikle innhold og teknologistrategier.

Webb holdt to foredrag, og stod i ro som en påle på begge. Hun hadde plansjer, ja, men snudde seg ikke en gang. Hun kunne stoffet, hun trengte ikke snu seg, hun trengte ikke en dum prikk som raste rundt og virret.

- Hun kunne snakket om hva som helst og jeg ville fått det med meg, sa min sidedame fornøyd etter et av foredragene.

Jeg kunne ikke vært mer enig.

Og hvis du ikke har fått med deg poenget: Jeg kan selvfølgelig komme til ditt kontor, ha med meg denne teksten stykket opp på 32 plansjer, og så kan jeg fyre opp laserpekeren og virre med den helt til du gir deg!