Vi lever i en høyteknologisk og akademisk hverdag, det kreves stadig påfyll av flinke folk med utdannelse. Forskning er en bærebjelke for Nord-Norge.

Det synes ikke alle er like viktig. Noen ganger kan det virke som om forskning og utdannelse er nifse greier.

13. mai målbar Silje Charlotte Solstad i Nordlys bekymringer for at den tidligere rektoren ved UiT Norges arktiske universitet skal stille som ordfører, fordi han er for akademisk, sitat:

«Og da må vedkommende evne å være mer enn en ordførerkandidat for miljøet i Breivika. For selv om dem er mange, er den jevne velger i Tromsø opptatt av andre ting enn nordområdepolitikk og akademiske øvelser.”

Lørdag 7. juni skrev tidligere banksjef Bjørn Andreassen «Rapport fra akademikerreiret» i spalten «Sideblikk» i avisen iTromsø:

”Så hører du og æ at det over tid er forsket på det ene og det andre.  Æ mener å ha hørt om forskere som offentliggjorde resultatet av lang forskning. De hadde kommet frem til at menn som hadde foreldre/besteforeldre med isser som blanke bowlingkuler, hadde større sjanse for å bli skallet i voksen alder enn menn som på familiebildene er overgrodd - og som har hårvekst inn i evigheten.”

Heldigvis er virkeligheten en annen. 

I Framsenterets seks forskningsprogram, flaggskipene som vi kaller dem, samarbeider forskere og forvaltere fra de 20 norske institusjonenene som senteret består av. Ofte utvides dette samarbeidet til institusjoner fra andre land.

Framsenterets  institusjoner bidrar til å opprettholde Norges posisjon som en fremragende forvalter av miljø og naturressurser i nord.  Med forskning som grunnlag formidler vi kunnskap til forvaltning, næringsliv og publikum generelt. Senteret bidrar til å styrke koblingen mellom forskning og utdanning. Vi er en viktig arena nasjonalt og internasjonalt og gir innspill i klimarelaterte spørsmål.

Og vi betyr noe for byen Tromsø, takket være forskere og akademia. Det skal jeg fortelle om nå.

Vår største eier, Klima- og Miljødepartementet, har pålagt oss å drive utstrakt formidling både nasjonalt og internasjonalt. Det gjør vi noe med.

I juni er København vertsby for Europas største vitenskapsfestival – EuroScience Open Forum (ESOF) og tusenvis av forskere vil møtes. Som en del av dette arrangeres festivalen Science in the City i Carlsberg-byen, og Framsenteret er markant til stede med utstillingen Arctic Knowhow!

Festivalen arrangeres hvert andre år i en utvalgt stor europeiske by. Tidligere arrangører er Stockholm, München, Barcelona, Torino og Dublin.

Arrangørene av Science in the City forventer over 30.000 publikummere i bydelen Carlsberg i København. Der det tidligere gigantiske ølbryggeriet lå rigges det nå om til vitenskapsfestival 21. – 26. juni, med over 80 utstillere.

Framsenteret er den største norske aktøren på Science in the City og har i vinter forberedt sin utstilling «Arctic Knowhow!». Den har til hensikt å vise fram deler av norsk forskning og forskningsformidling i og fra nordområdene.

Forskningsteater: Nina Rosenlund og Klaus Løkholm Bergli i Sadio Nor teater, fra Tromsø, vil hver dag spille «Vår syntetiske hverdag». Stykket, som er utviklet i samarbeid med Polaria og Framsenteret, tar opp problematikken rundt miljøgifter i Arktis.

Forskning: Forskingsflaggskipene «Havisen i Polhavet, teknologi og avtaleverk”, ledet av Norsk Polarinstitutt og “Miljøgifter - effekter på økosystemer og helse”, ledet av NILU – Norsk institutt for luftforskning, er sterkt representert med utstillinger, filmer og foredrag. I tillegg blir Framsenterets samla kapasitet presentert. Filmene er laget av Norsk Polarinstitutt i samarbeid med BBC.

Snakkende skjell: Utstillinga ”Talking Clams”, som viser hvordan skjell kan være en miljøindikator, er utarbeidet i samarbeid mellom Akvaplan-niva, Polaria og Framsenterets forskningsflaggskip ”Effekter av klimaendringer på fjord- og kystøkosystemer i nord”.

Prisbelønte fotografier: Professor Audun Rikardsen (UiT Norges arktiske universitet/NINA – Norsk institiutt for naturforskning) får en fremtredende plass med sine prisbelønte naturbilder.

Profilering: ”Arctic Knowhow!” vil også synliggjøre og profilere oppelevelsesenteret Polaria og konferansen Arctic Frontiers.  Dette er to instistusjoner tuftet på akademia og forskning som sørger for velfylte hotellrom og at turister og fastboende har et opplevelsesenter som av den engelske kvalitetsavisen ”The Independent” blir beskrevet som et av de beste museumer det er mulig å ta unger til”

Sammen med Nord-Norsk Reiseliv og Arena Lønnsomme Vinteropplevelser har vi fått Innovasjon Norge sitt Danmark-kontor med på laget, og for alvor skal Tromsø og Nord-Norge markedsføres i Danmark som vinter- og nordlysdestinasjon.

Et aldri så lite poeng til. Skal Tromsø hevde seg som en viktig forskningsby er vi avhengig av flinke folk, og selv om vi rekrutterer flest fra eget land er vi helt avhengige av kloke hoder og impulser utenfra. Det er det Tromsøs vekst de siste 40 årene er tuftet på, lik det eller ikke!
I Framsenterets bygg arbeider det i dag rundt 300 personer. En tredjedel av disse kommer fra andre land enn Norge og 27 land er representert. Viktige skatteytere og en berikelse for byen.
I København skal vi bruke ”Arctic Knowhow!” også for å vise fram en attraktiv by å komme og arbeide i.