De som kan alt

Klimaskeptikerne, de som trekker raskere enn sin egen skygge, har vært litt mer stillfarne denne høsten enn de var høsten 2010. Da var store deler av Østlandet isnende kald og snøen lå metertykk over Vestlandet. Det var jo et åpenbart bevis på at de tok feil, alle disse forskerne med partibok i rødgrønt. 

Nå har det roet seg litt. Vannbassengene er fulle, vinteren er tilbake med sitt kjedelige grå og alt tyder på at det vi oppplevde i fjor ikke var starten på ei ny istid. Det morer meg å lese akkurat slike meninger i kommentarfeltene: de som mener  det ligger en dårlig skjult politisk agenda bak advarselene om at vi er inne i ei tid der klimaet endrer seg dramatiske og vil få konsekvenser for vår hverdag i årene framover.

Ei forskersgruppes konklusjon, etter år med nitidig arbeid, blir raskt “avslørt” som tull, tøys og politisk svada. Begrunnelsen hentes fra en eller annen obskur artikkel på et nettleksikon eller et tidsskrift få ante eksisterte. Forskerne blir ganske raskt beskyldt for å være lydige laieker for en slags politisk konspirasjon.

Enda mer fascinerende blir det når noen skriver, konkluderer, antyder eller sier at endringene i klimaet kan skyldes mennesklig aktivitet. Det er ikke måte på hvor dumme forskere som forfekter et slik syn er, alt skyldes naturlige svingninger, det vet jo skeptikerne. De sitter tydeligvis på et hemmelig arkiv, Den Store Kloke Boken, der den ene sannheten finnes. Og den boken overgår selvfølgelig alt av hva utdannelse og internasjonale forskernettverk klarer å lire av seg!

I fjor høst var jeg i embeds medfør i Børselv i Finnmark. Framsenteret lanserte et av sine forskningssamarbeider, #Effekter av klimaendringer på fjord- og kystøkosystemer i nord”, og det oppstid en diskusjon. Kjernen var at lokalbefolkninga mente at de visste best og at forskerne ikke ante hva de drev på med.

Da fortalte en av forskerne om den gangen en fisker i Porsanger ringte inn  og rapporterte at det var så mye sel i fjorden at han kunne gå tørrskodd på selryggene over fjorden, og nå måtte pinadø forskerne foreta seg noe og ikke bare sitte på baken i Tromsø. Etter å ha kontrollert dette, og tatt en ny prat med fiskeren, viste det seg at det egentlig dreide seg om to (2) stykk sel.

Selv om forskerne kunne bevise at fjorden ikke var full av sel, men at det dreide seg om to individer, forsvant ikke skepsisen hos fiskeren, tvert i mot. Diskusjonen fikk et komisk preg, og ble avsluttet uten at enighet ble oppnådd.

Omtrent slik er det også med klimaskeptikerne. Det er trist. Det eneste de oppnår er at forskerne trekker seg unna påståelige kverulanter, og dermed blir det bare de som roper høyest igjen. Det er ikke alltid det beste.