Kval, krill og miljøkrimgåter i Arktis. Det er bare noe av det som publikum klikket på på framsenteret.no. Jeg har hatt opptelling, og her er de ti mest leste artiklene i 2015. God jul!

1 Den flygende hvalen

For 3-4 år siden endret silda sitt vandringsmønster ned langs kysten av Troms, og endte opp i fjordene på yttersia av Kvaløya fra begynnelsen av november. Foruten fiskebåter, har dette matfatet også tiltrukket seg mengder av knølhval, spekkhoggere og finnhval. Dette til glede for mange skuelystne som nå kan oppleve disse store havpattedyrene like ved Tromsø. Karl-Otto Jacobsen er forsker ved Norsk institutt for naturforskning sin avdeling ved Framsenteret. Han tok et bilde som gikk verden over, og som også var årets bilde i Fram Forum 2015. Historien om bildet av den digre kvalen i lufta ble også den mest leste saken på våre sider i år.

2 Fotoskatt i arktisk grenseland

I januar ble en unik serie med historiske flybilder fra det nordligste fastlands-Norge offentligjort. Forskere fra Framsenteret hadde saumfart Kartverkets arkiver og samlet nesten 400 fotografier fra Varangerhalvøya fra årene rundt 1970. Bildene gir et sjeldent innblikk i landskapsendringer over de siste fire ti-årene og blir nå brukt til å kartlegge hvordan vegetasjonen har endret seg i grenselandet mot den arktiske tundraen. Du kan lese hele saken her.

3 Tidlig aprilspøk

Mens de fleste av oss kan forvente å bli forsøkt lurt 1. april, sørget sola og månen for en ekstra tidlig aprilspøk på Svalbard i år. Og den fungerte – millioner gikk fem på!

Solformørkelsen på Svalbard 20 mars i år var et helt unikt naturlig eksperiment for forskere som studerer hvordan havets mange forskjellige organismer reagerer på sollys. Ved vårjevndøgn vet vi at alt som kan hoppe og svømme vil holde seg vekk fra de øvre vannmassene om dagen – de kommer ikke opp før det begynner å mørkne av natt. Hva som skjedde kan du lese her!

4 Gruvedrift skaper engasjerer

Gruvedrift setter avtrykk i naturen og det oppstår nesten uten unntak strid om temaet. I de siste årene har konflikten i Norge først og fremst dreid seg om framtidig deponering av avgangsmasser fra gruvevirksomhet i Førdefjorden i Sogn og Fjordane og i Repparfjorden i Finnmark. Grovt forenklet: På den ene siden står gruveselskapene, som av ulike årsaker ønsker å deponere avfall i sjøen. I juli publiserte vi en sak fra et forskningsprosjekt, finansiert av Framsenteret, som tok for seg problematikken, og den ble hyppig lest.

5 Kronikker leses

Siden 2010 har Framsenteret publisert kronikker som tar for seg forskning, forvaltning på klima og miljø i nordområdene. Alf Håkon Hoel er en av de hyppigste bidragsyterne i Framsenterets kronikkserie, og hans gjennomgang av hvilke globale havspørsmål vi kunne forvente i 2015 ble lest av mange. Da Hoel startet året var han leder for Havforskningsinstitiuttet i Tromsø, nå er han Fiskeriråd for Norge i Washington DC. Kronikken kan du lese her.

6 Miljøkrimgåten på Bjørnøya

Over flere år har forskere fra institusjoner i Framsenteret gjentatte ganger besøkt Ellasjøen på Bjørnøya. I havet mellom norsk fastland og Spitsbergen ligger øya, så isolert at det så å si ikke er snakk om noen lokal forurensning. På nittitallet målte forskere første gang de høye nivåene på den arktiske røya som svømmer i vannet. Senere målinger, gjort av blant andre Anita Evenset ved Akvaplan-niva, viser at røya er så full av miljøgifter at den ikke er egnet som mat for mennesker.

Da vi publiserte saka og video fra forskninga gikk lesertallene i været.

7 – Revolusjonerer forskning på dyr og klimaendringer

Samarbeidet mellom økologer og klimaforskere i Norge har gitt helt ny innsikt i hvordan sjøfugler blir påvirket av klima.Til nå har økologer forsket på sammenhengen mellom dyr og klimaendringer ved å bruke bestemte metoder. I juni publiserte vi en artikkel som beskrev nye måter å forske på økosystemene og klimaendringer.

 – En utfordring for de nærmeste årene er å bruke slike klimamodeller for å lage prognoser om bestander og økosystemer inn i fremtiden. Samarbeidet har allerede gitt oss flere nye prosjekter ved Framsentret i Tromsø og vi utarbeider nå også prosjekter for Norges Forskningsråd, sa seniorforsker Kjell Einar Erikstad ved NINA. 

8 Isbjørnen som ble eggspiser

Selv om isbjørnen regnes som et sjøpattedyr er den sjanseløs mot selen hva hastighet i sjøen angår. Derfor trenger isbjørnen is for å kunne jakte på sel. Det er når selen enten sover eller dier på isflakene at isbjørnen slår til. Klimaendringene har ført til et varmere Arktis og med det mindre havis. Dermed må isbjørnen finne seg annen mat for å overleve, og det er da den søker til land. For der er det egg. Nå viser forskning, som ble publisert i april 2015, at isbjørnens appetitt på egg er så stor at det går ut over fuglebestanden i Arktis, og dermed økosystemet som helhet.

Forskningsrapporten ble sitert i flere land, og mange leste artikkelen på framsenteret.no.

9 Siloksaner: Glatte, myke – og farlige?

Siloksaner har smurt hverdagen vår i mange år, samtidig som de har sivet ut i miljøet rundt oss. Nå skal politikerne bestemme om vi kan fortsette å bruke dem – eller ikke. Som beslutningsgrunnlag ligger fakta fra en rekke forskere Framsenteret. I juli var det mange som leste saken om siloksaner.

10 Brukte strøm for å fjerne miljøgifter fra havnebasseng i Arktis

Kristine Bondo Pedersen har optimalisert en metode for å fjerne tungmetaller fra bunnslam i sårbare arktiske områder. Hun brukte strøm! Saken ble en av de flittig leste på framsenteret.no i 2015

Ja, og skulle du kjenne igjen noen av sakene her på forskning.no, så stemmer det. Godt nytt år!