Klimatoppmøtet i Paris 7. desember

Size matters! Det er ingen tvil om hvem som ikke vises så godt på klimakonferansen i Paris, uansett hva hjemlige medier måtte mene. De nordiske landene er kanskje spurver i tranedans. Men, de vises.

Vi har et par sikkerstikk som spilles ut ofte: isbjørnen og issmeltinga i Polhavet. Det ble gjort til gangs før og i helga. Både UiT Norges arktiske universitet og Norsk Polarinstitutt markerte seg godt.

Bellona fulgte opp med en rapport som vektla at det faktisk bor ganske mange mennesker nord for polarsirkelen.

Derfor var det nok ikke så hyggelig for Danmark og Norge å bli utnevnt hver sin dag som «dinosaurer» innen klimapolitikk. Men i dag tok Norden igjen i form av en første rapport fra et samarbeid gjennom Nordisk Ministerråd, og i går ble de leder for en av forhandlingsgruppene.

Mer om det om litt.

I dag er det de klimaansvarlige politikerne i 190 land sin tur til å arbeide i de enorme salene i Le Bourget utenfor Paris. Forrige uke begynte med fine ord og fett flesk, så dro statslederne hjem og forhandlingene kunne starte. Før helgefreden senket seg hadde delegasjonene kommet fram til en slags tekst som det skal forhandles videre om denne uka. På torsdag, senest fredag, skal det komme en tekst som alle landene forhåpentligvis er enige om, og som like forhåpentligvis skal gi oss en bedre verden.

Under pressebrifingen til den norske forhandlingsdelegasjonen nå mandag ettermiddag kunne klima- og miljøminister Tine Sundtoft fortelle at hun er valgt til å lede en av seks arbeidsgrupper som skal lede fram til en avtaletekst. Sundtoft og Norge leder gruppa sammen med Saint Lucia (Karibisk øystat), som har James Fletcher som representant.

«Vi har fått i oppgave å se på de langsiktige visjonene, noe som vil forplikte jevnlige gjennomganger av avtalen,» sa Sundtoft.

Utenriksminister Børge Brende kunne fortelle at den norske delegasjonen teller 23 personer som jobber nesten døgnet rundt.

Og det er optimisme å spore.

Mary Robinson er av mange notabiliteter som er til stede i Paris. Hun er tidligere president i Irland og FNs høykommissær for menneskerettigheter fra 1997 til 2002, og nå leder av tenketanken «International Institute for Environment and Development». Robinson sa det på denne måten i formiddag: «Jeg var i tvil i forrige uke, men nå etter helga er jeg optimistisk. Det er klar framgang i forhandlingene og jeg tror det kan bli en god avtale.»

Så litt kommunikasjonssnadder: Som observatør slipper jeg ikke inn i det aller helligste, og vi er veldig mange som bruker tid på å se hvordan de ulike landene presenterer sitt syn og sine handlingsprogrammer for framtidens klimahverdag. Og da er vi inne på det som jeg driver med, kommunikasjon og formidling av forskning.  Dette er julekvelden og nyttårsaften på en gang. Å nå fram på en konferanse med 40.000 deltagere krever mye, og det skal være skikkelig.

Som jeg startet; det er størrelsen som teller skal man få oppmerksomhet. Men det er kanskje ikke de landene du trodde umiddelbart som utmerker seg hva kreativitet angår.

India, verdens mest folkerike land, har en imponerende stand, med innlagt vannfall og store bokstaver som sier «Where yoga was born». Jeg kan ikke noe for det, men må nok si at det like gjerne kunne vært en butikk der de solgte hvilken som helst vare.

En gruppe karibiske land har hatt konsert med ulike artister, hele dagen på sin flekk i den gigantiske hallen. Bare noen meter fra Nordisk Ministerråd sin paviljong, så utenriksminister Børge Brende fikk musikk til sin introduksjon av ministerrådets lansering av «The 1 Gigaton Coalition» som ble lagt fram i et rom som virkelig kunne trengt nedkjøling.

Det er ved hjelp av bidrag og innsats på etablering av fornybar energi i blant annet fattige land at de nordiske landene skal bidra til å dempe den globale oppvarminga.

USA er som vanlig, i formidlingsøyemed, den reine Mad Men-utstillinga. Her er det strømlinjeforma og tøft. Man kan sikkert diskutere om USA er klimaflinke eller ikke. Men å fortelle hvordan de gjør det, med hjelpemidler som får det til å rødme i eget budsjett, det kan de! Roterende kloder med film i, presenttattører som kan leksa si. Vakkert og effektivt!

Norske CICERO er her, med en stor paviljong som de deler med Bellona. Det skal jeg komme tilbake til seinere i uka.