Hvordan skal man forstå klimaendringene, er det bare snakk om issmelting og at havet kan stige?

Absolutt ikke. Det handler om å leve, om hvordan vi lever og hva vi lever av. Og ikke minst: hvordan skal vi forvalte ressursene på en best mulig måte. Vil du vite mer om hvordan fremtiden bør du lese “SWIPA-assesment”, som er en ny rapport fra Arktisk Råds miljøovervåkings og miljøvurderingsprogram. Flere hundre forskere har gjennomgått den eksisterende vitenskapelige litteraturen om Arktis, og har laget det første overblikk over utviklinga på seks år.

Klimaskeptikere burde kanskje vært tilstede på AMAP-konferansen som arrangeres i København denne uka. Jeg har blant annet lyttet til Duane Smith, som er president i Inuit Circumpolar Council i Canada. Han forteller om helseproblemer forårsaka av global forurensing som igjen foresterkes av klimandringer. Spesielt går dette ut over kvinner.

-Det er viktig å huske at det faktisk bor mennesker i Arktis. Det menneskelige perspektivet må sterkere fram,fortalte Smith.

Det bor ni millioner mennnesker i Arktis og SWIPA-rapporten slår fast at hele det naturmessige grunnlag for å eksistere er under forandring. Økosystemer vil endres, for eksempel gjennom at permafrosten tiner, noe som forårsaker skade på bygninger og infrastruktur. Hele samfunn må flytte. Skeptikere kan ta turen og snakke med innbyggerne i Arktis, da vil de høre at klimaendringe er reelle.

Det er nemlig ikke slik at alt skyldes naturlige svingninger. Vi har aldri produsert mer søppel og forårsaka så mye forurensing som nå. Det popper for eksempel opp et nytt kullkraftverk i måneden i Kina, vindene fører dritten nordover, til Arktis. Vi som bor i randsonen er også berørt. Vi kan ikke at ansvar for alt, men vi kan bruke midler på kvalitativt god forskning slik at vi kan bli i stand til å ha mer presise forutsigelser og dermed gjøre levelig i Arktis. Det er vel i grunnen det forskning dreier seg om:å leve.