Denne uka har vært ganske forløsende for oss som er engasjert i nordområdene. Både forskere, politikere, kommunikasjonsfolk, næringslivsfolk, i det hele tatt folk med samfunnsengasjement har hatt et særlig øye til to arrangementer i Bodø.
Mandag presenterte direktør Arvid Hallèn i Norges forskningsråd sin reviderte strategi for nordområdeforskning 2011 – 2016: «forsking.nord.to».
 

I dag, fredag, var det største auditoriet i landets nyeste universitet fylt til trengsel når utenriksminister Jonas Gahr Støre presenterte regjeringens nye melding om nordområdepolitikk: «Nordområdene – visjon og virkemidler»
Og det betyr at jeg har slåss meg gjennom djevelsk mange ord, flotte formuleringer og fancy powerpointpresentasjoner. Først i salen i Bodø mandag, så foran skjermen her i Tromsø.
Her snakker vi om dialog, selvfølgelig, sa Støre i dag.
-Jeg er stolt av at det er mange ord, for i begynnelsen var ordet, parerte utenriksministeren i dag.
 

«Gjennom dialog med andre land ønsker Norge å sette sitt preg på den internasjonale politiske dagsorden i nord. I økende grad er utviklingen i Arktis et tema som preger dialogene. Vi ønsker å formidle et budskap om samarbeidet i Arktis der vi har en felles interesse av å bevare fred, stabilitet og forutsigbarhet. Vi ønsker å imøtegå forestillingene om et «kappløp» mot nord, og å fremheve at Arktis er et folkerettslig velregulert område der vi har det traktatgrunnlaget som behøves for å møte dagens og morgendagens utfordringer. Gjennom dialogene og konkrete samarbeidsprosjekter der det ligger til rette for det, ønsker vi å demonstrere at Norge står for en miljøvennlig, bærekraftig forvaltning av fornybare og ikke-fornybare ressurser i hele området, med respekt for urfolks livsgrunnlag,” heter det i meldinga.
 

Hva sier så forskingsrådet i sine strategiske hovedgrep? Jeg spoler tilbake til mandag:
«Det er viktig at nordområdepolitikken og næringslivet har tilgang på den beste forskingen. Dersom Norge skal kunne utvikle verdens beste forvalting av ressursene i nord må man bygge på den beste forskningen som er tilgjengelig på området, og det må bygges kunnskaper på nye felter,» heter det.
For oss i Framsenteret er dette gode signaler. I 2009 ble det bestemt at det tidligere Polarmiljøsenteret skulle bli til noe større – Framsenteret. I løpet av det mange karakteriserer som kort tid lyktes det å danne en nasjonal tverrfaglig forskningsinstitusjon. 29. september 2010 åpnet Framsenteret, og mange var spent på hvordan dette skulle gå.

I dag fikk vi et skikkelig klapp på skuldra av Gahr Støre, under «Strategiske satsinger - resultater og prioriteringer»:
«For å gjennomføre hovedmålsettingene i nordområdepolitikken har regjeringen formulert en rekke overordnede strategiske prioriteringer. Disse kan sammenfattes i 15 punkter. I det følgende gis en oversikt over de viktigste resultatene i nordområdesatsingen, og prioriteringer videre fremover, relatert til hver av de 15 overordnede prioriteringene.
1. Norge skal være ledende på kunnskap om, for og i nordområdene
Resultater:
• Et markert løft for klima- og miljøforskning. Fram-senteret i Tromsø – et internasjonalt ledende senter for klima og miljøforskning, hvor blant annet Norsk Polarinstitutts kompetansesenter for is, klima og økosystemer (ICE) inngår. Fram-senteret ble åpnet i 2010 og har nå 19 medlemsinstitusjoner. De samarbeider på fem prioriterte forskningsområder som engasjerer rundt 500 ansatte.»
 

Altså øverst på lista. En god dag og ei god uke for oss.
Og to andre viktig signaler: eget forsknings- og utdanningsråd i Russland samt forsikring om at det vil komme et isgående fartøy. Ikke dårlig bare det!