Trodde du nordområdeforskning dreide seg om å dra til den ytterste utpost, måle et eller annet og publisere det i et tidsskrift som kun blir lest av andre forskere som drar til den ytterste utpost for å måle et eller annet? Her er en historie som forteller noe annet.

Snøhvitanlegget og fabrikken på Melkøya ved Hammerfest er verdens nordligste anlegg for flytende naturgass - LNG.

LNG – Liquefied Natural Gas – er flytende naturgass som hovedsakelig består av metan. For at gassen skal kondensere må den kjøles til under -160°C. Volumet reduseres da ca. 600 ganger, og muliggjør effektiv transport og lagring.

I går forlot et skip Statoils gassanlegg på Melkøya rett utenfor Hammerfest, noe som vakte interesse blant annet hos BarentsObserver. OB River hadde retning Japan, et marked som kommer nærmere på grunn av klimaendringer.

Og for å forhindre at klimaskeptikerne som vanlig klikker i vinkel i kommentarfeltet  når de ser ordet “klimaendring” er det bare å fastslå at stadig mindre is på den nordlige halvkulen gjør Nord-Østpassasjen farbar for store skip i stadig større deler av året.

En av dem som følger nøye med er  Gunnar Sander, som sitter fire etasjer over meg her i Framsenteret.

Sander ser på skipningen som interessant fordi den illustrerer hvordan skifergassen har snudd opp ned på gassmarkedene. Da Snøhvit ble bygget ut var det rettet mot et marked i USA. Nå diskuteres det om USA vil begynne å eksportere gass. Samtidig åpner markedet seg i Japan. Årsaken er at de har stengt ned atomkraftverkene etter tsunamien i 2011. De trenger gass som et alternativ og betaler høye priser.

-Markedet er bokstavelig talt endret 180 grader. Skrinleggingen av Shtokman er et annet resultat av det samme, sier Gunnnar Sander som seniorrådgiver i Norsk Polarinstitutt, og koordinator for Framsenterets forskingssamarbeid: ”Havisen i Polhavet, teknologi og avtaleverk”.

I alt deltar 14 norske institusjoner, alle medlemmer i Framsenteret i samarbeidet som ble startet høsten 2010. Blant disse er SINTEF, Akvaplan-niva, Universitetet i Tromsø og Norut. Forskerne skal fokusere på klimaendringer og forvaltning av ny næringsvirksomhet i Polhavet. Det er nemlig ganske enkelt, men likevel komplisert: mindre is i Polhavet kan gi ny næringsaktivitet. 

Ved å frakte gassen gjennom den nordlige sjøruten er besparelsen i tid opptil 20 dager sammenlignet med den tradisjonelle ruten gjennom Suez-kanalen, melder BarentsObserver.

-I den forstand at det er første gang et LNG-skip prøver Nordøstpassasjen, så er det noe nytt. Det er for tidlig å si i hvilken grad dette vil ta av i antall seilinger.Det må for eksempel bygges flere isforsterede LNG-tankere. Men markedet i Japan og Asia gjør det utvilsomt interessant, sier Sander.

I forrige uke undertegnet også Norsk Polarinstitutt og det japanske polarinstitutt en samarbeidsavtale om polarforskning.

-Det er en vesentlig oppgave å følge med på hva som foregår. Vi er opptatt av analysere de langsiktige utviklingstrekkene rundt arktisk skipsfart. Med forsking som grunnlag skal vi bistå med rådgivning og tilrettelegging for trygg skipsfart. Juridisk er det også mange spørsmål som krever svar. Vi har blant annet en stipendiat ved Universitetet i Tromsø som arbeider med å studere hvordan det nye russiske lovverket for den nordlige sjørute samsvarer med internasjonal havrett, sier Gunnar Sander.

Tilbake til Melkøya. Anlegget kom på ingen måte av seg selv, det lå årevis med forskningsinnsats bak før folkene på Staoils letekontor i Harstad kunne fastslå at Snøhvit faktisk lå der og var drivverdig. Nordområdeforskning i praksis.

Noen ganger, når en og annen ordfører skriker i verbal fistel over at det satses for lite på nordområdene og at forskningspengene ikke benyttes til noe nyttig, tenker jeg på Snøhvit. Et kvantesprang muliggjort av forskning som har betydd svimlende mye for nordområdene. Når nye markeder skal vinnes er det like viktig at forskerne er med på laget.

Oljeselskapene ser nordover. Her i Tromsø planlegger Aker Solution å etablere seg med over 300 ansatte, så og si vegg i vegg med Framsenteret. Enkelte mener dette er problematisk, at næringsliv og forskningsinstitusjoner knyter for stramme bånd. Personlig tenker det motsatte. Da kan jeg kaste snøball på ruta og rope “ligg unna” hver gang jeg mistenker dem for å ta fram planene for utvinning av olje og gass utenfor Lofoten og Vesterålen. Men det er en en helt annen historie!