Masterstudent Kristin Nymark Heggland har brukt deler av sommeren på å fange fisk i enga. I Balsfjord prøver forskere fra Framsenteret og finne ut mer om fiskens avhengighet av ålegras.

Forskere fra Akvaplan-niva og Universitetet  i Tromsø har nå i august  vært på feltarbeidet ved Storsteinnes i Troms. Prosjektet, som hører til under Framsenterets forskningssamarbeid «Effekter av klimaendringer på fjord- og kystøkosystemer i nord», har tittel: Habitat structure and ecosystem function of eel grass (Zostera marina) meadows in the High North in relation to human traditional use and exploitation.

Ålegras heter planten det forskes på og ålegrasenger er en viktig naturtype som blant annet er gjemmested og oppvekstområde for yngel av kysttorsk og andre arter.

Den fem mil lange Balsfjorden er en av fjordene forskere fra Akvaplan-niva sammen med kolleger fra NIVA, Havforskningsintituttet og Universitetet i Tromsø undersøker nøye. Ålegras er en karplante som danner grønne enger på ugjestmilde mudder- og leirbunner i havet. Prosjektet har som mål å kartlegge den økologiske betydninga av ålegras.

-Vi kartlegger hvilke fiskesamfunn som holder til der, om det er kysttorsk i områdene, hvordan bruker de vegetasjonen, samt de unike stedegne stammene av sild og lodde i Balsfjord. Flere elver med sjøørret og sjørøye løper ut i området (begge artene sliter i Troms). Hvem bruker enga til hva,og så videre, er spørsmål vi vil ha svar på, sier Marinbiolog Nina Mari Jørgensen ved Akvaplan-niva. 

Forskerne så også på tetthet og biomasse på engene, små krepsdyr og snegl. Nå skal mageprøvene analyseres.