Forskningsformidleren fra 1753

Formidling av vitenskap og forskning er på ingen måte nytt, tvert imot. Akkurat som vi hver dag kan fråtse i stoff om alt fra hoppekreps til hvordan pianospilling oppfattes, så lot folk seg informere og underholde både om dette og hint for 136 år siden.

Naturen er Norges eldste populærvitenskapelige tidsskrift. Tidsskriftet omfatter i dag fagområdene biologi, meteorologi, oseanografi, molekylærbiologi, arkeologi, antropologi, teknologi, fysikk, vitenskapsfilosofi, matematikk, geologi, kjemi og medisin. Tidsskriftet utgis nå av Universitetet i Bergen.

Den første utgaven kom ut i 1876. I en av hyllene på Framsenteret kom jeg over årgangene fra den tiden, med Adolf Hoels Ex-Libris limt på side to og det hele. Bøkene tilhører Norsk Polarinstitutt. Her har Professor Jacob Worm-Müller har en fornøyelig artikkel som passer dagen i dag, det er tross alt snart helg, altså om øl.

Under tittelen «Om Øllet hos de Vilde i Afrika», som er plasser mellom en artikkel om måner rundt mars og «De første eksperimenter med Luftens Electricitet», tar professoren for seg ølbrygging blant «de usiviliserte».

«Men da de ikke have Humle eller andre Stoffe, der konservere Brygget, saa ere de nødt til hurtigt at oppdrikke sitt Forraad, for at det ikke skal bedærves. I denne tid finner store Festligheter Sted i Egnen, ved hvilken Anledning Alt er på Benene baade Dag og Nat og hengiver seg til den tøilesløse Glæde, som i høieste Grad forbausede Livingstone, thi omtrent allesammen vare kanondrukne».

Egentlig er ikke artikkelen støtende, satt i den tids kontekst antagelig riktig så tekkelig. Beskrivelse av hvordan drikkene brygges og nytes er utførlig beskrevet, og faktisk med store respekt.

Moro og interessant er det også å lese påfølgende artikkel om Richmanns død. Fornavnet på denne Richmann har jeg ikke klart å finne, men han var sekretær ved vitenskapsakademiket i St.Petersburg.

6. august 1753 eksperimenterte Richmann med en såkalt elektrisk gnonom, ei jernstang, som gikk ned til et glasskar med kobberfilspon. Her skulle det skapes spenning. Med seg hadde Richmann en kunstner, Solokow, som skulle dokumentere det hele ved å lage et kobberstikk.

En forskningsformidler altså, allerede i 1753!

«Denne (Solokow) bemærkede pludselig en blaa ildkule af en knyttet næves størrelse, der sprang over fra den elektriske Gnonom stav mot professorens hode».

Richmann døde på flekken, og artikkelen avsluttes med:

«To dage efter døden var legemet allerede i høi grad oppløst.»