Gamle hunder gjør best

Denne uka har jeg hatt gleden av å besøke England og Cambridge Science Festival. Et besøk i regi av Forskingsdagene. Et av høydepunktene var utvilsomt et foredrag med britiske Bryan Lovell. Etter et langt liv som geolog, oljemann (ledende innen BP) og politiker, tramper professoren mange oljetilhengere (og ikke minst industrien) ettertrykkelig på tærne med boka “Challenged by Carbon – The Oil Industry and Climate Change”.
 

Lovell, som har vært betatt av sandstein i over 40 år, spør om det er riktig at oljeselskapene får ture fram slik de gjør: Etter hvert som de konvensjonelle oljereservene tømmes ønsker selskapene å utvinne en da mer olje fra sandstein. Men skal de få lov til det? spør Lovell, og svarer nei!
-Oljeindustrien må ta en aktiv rolle. Shell er eksempelvis et av selskapene som nå har medgitt at klimaendringene er et faktum. Det må vi utnytte. Det er tre ting som da kan skje, mener Lovell.
-Det første er at oljeselskapene mister retten fordi de ødelegger jorda. Det andre er at man finner alternative energikilder. Og det tredje er at oljeselskapene betaler for seg, og dermed finansierer utfordringa rundt karbonlagring. Vi må sette en pris på karbon. Ved hjelp av aktivt politisk lederskap kan industrien bli frelsere i stedet for kjeltringer!
 

Jeg satt og frydet meg over en frittalende vitenskapsmann som krydret sitt populærvitenskapelige foredrag med freske utsagn og ureddhet, som for eksempel:
“Den første gulfkrigen handlet om å få olja tilbake. Den andre gulfkrigen handlet om å få mer av den!”
Og den klassiske: “Steinalderen tok ikke slutt på grunn av mangelen på stein.” For ikke å snakke om Lovells tydelige favoritt: “Thats rubbish!”
Foredraget ble holdt, for full sal, på en nesten klassisk måte, noen slides men ellers Lovell i doserende tørrvittig fremføring. Formidling på en slik måte kan være like moro som all verdens rare påfunn. Og bra er det!